Hensyn

Øvingsoppgaver

1. Bilde av Kjell sine barn i en altfor stor kjeledress: "Sett at du fant dette bildet på en privat hjemmeside, synes det var morsomt og kanskje passet det inn som illustrasjon til noe du ville skrive om på nettet": Her hadde jeg trengt tillatelse fra foreldrene, samt de som står bak nettsida, for å kunne publisere bildet.

I en klassesituasjon, der jeg er fotografen, hadde jeg også trengt tillatelse fra foreldrene, før jeg eventuelt kunne ha publisert bildet. Hvis ikke jeg er fotografen måte jeg ha innhentet tillatelse fra han/hun.

2. Bilde av Kjell sine barn på en lekeplass: "Sett at det var dine barn, men en annen person hadde tatt bildet": Her måtte jeg og fotografen bli enige om bildet skulle publiseres.

I en klassesituasjon måtte jeg ha innhentet tillatelse fra foreldrene og fra den som har tatt bildet.

3. Hvis det hadde vært mine barn og jeg tok bildet: Her har jeg i utgangspunktet rettighetene til bildet, men jeg synes at barna skal bli hørt, selv om de juridisk sett ikke må høres, siden de er under 15 år.




Øvingsoppgave 3

Samtykkeskjema

På skolen vår har vi skjema, laget av Trysil kommune. Dette sender vi ut ved skolestart. Det ser slik ut.

Dette skjemaet gir foreldrene/foresatte muligheten til å tillate eller ikke tillate bruken av bilder for sine egne barn. Setningen der det står at hvis man ikke leverer skjemaet, så gir man sin tillatelse til at bildene blir brukt, er vel ikke helt i tråd med dagens regler....  Ut ifra det så er dette etter min mening et aktivt skjema og et passivt skjema. Denne setningen bør ut fra skjemaet. Man har jo erfaring med at noen barn ikke leverer alle papirer hjemme, så da kan det være noen som ikke får tatt stilling til om bilder av deres barn skal legges ut på nettet.




I forbindelse med at 6. klassene skulle være med på et TV program i fjor, laget vi på 6. klasse teamet ett nytt skjema. Det er noe helt annet å skulle legge bilder ut på nett, enn det å være i full offentlighet på TV. Dette er et aktivt skjema, og foreldrene måtte skrive under på om deres barn fikk være med, eller ikke være med.

Regneark

Regneark

Alle mine undervisningstimer er på 7. trinn. Her er en liste over fagene, der regneark kan benyttes eller bør benyttes. 

Matematikk: Her brukes regneark til kapittelet som heter "behandling av data". For eksempel de berømte terningkastene... Vi bruker læreverket Abakus fra Aschehoug.

Kroppsøving: Her brukes regneark til diverse registreringer. Her er det et bildet av et eksempel på regneark brukt i svømming.  Her har altså elevene i 7A og 7B svømt så langt de kan i løpet av en svømmetime. Jeg har registrert antall svømte lengder, har laget regnearket slik at det regnet ut antall svømte meter. Har også tatt med totalt antall svømte meter i klassene, og gjennomsnitt i de to klassene. Har satt inn et stolpediagram i 3D, for lettere å se resultatene. Regnearket er laget i Excel. Dette regnearket er nokså enkelt, så dette kunne også elevene selv ha laget, med litt hjelp fra lærer. Regneark kan også benyttes til planlegging av overnattingstur, som er et av målene i KL06.

Naturfag: her brukes regneark til diverse registreringer og målinger.

Samfunnsfag: Her kan regneark også brukes til diverse registreringer. Som for eksempel registrering av forurensning i ulike verdensdeler.

Ellers bruker vi på 7. trinn regneark til registrering av forskjellige resultater. Vi har hver uke ukeprøve, gloseprøve og ukas ord prøve. Disse resultatene registrerer vi i forskjellige regneark, veldig nyttig til for eksempel utviklingsamtaler!

Øvingsoppgave 2 Plagiat og kopiering

Plagiering

Digitale tekster, plagiat og hva slags utfordringer vi står ovenfor i skolen i denne sammenhengen skal jeg skrive litt om her. Plagiat og kopiering er en kjent utfordring som vi står ovenfor i skolehverdagen.  På sjuende trinn er kopiering av tekst et kjent problem, spesielt i fag som samfunnsfag og RLE. Når man får i oppgave å finne ut av for eksempel andre verdenskrig, søker noen på andre verdenskrig og kopierer de første linjene over i et nytt dokument. Klipp og lim er noe de blir veldig gode til etterhvert! Det spiller ingen rolle om de helt skjønner hva som står der, de har gjort oppgaven! Ferdig med det. 
Det å skulle gjøre teksten til sin egen, skrive med egne ord om hva som står i dokumentet er for mange veldig vanskelig. Plagiering av tekster, sånne som fortellinger og så videre i norskfaget ser vi i sjelden grad på sjuende trinn. 
Mange elever på mellom trinnet har nok vanskeligheter med å forstå at plagiering er juks, dette må man jobbe mye med. Jeg kan ikke helt se at det er en bevisst handling for å jukse, at de kopierer noe fra andre. Det er veldig viktig at man jobber mye med kildelære!

Høstbilder med lyd

Lyd

I arbeidet med lydleksjonene har jeg lært utrolig mye nytt! Her har jeg lagt lyd til noen av høstbildene jeg har tatt. Lyden har jeg fått av John Strand, han har spilt den inn med lissensierte hjelpemidler og uten opphavsrettigheter. Lyden har jeg redigert i Audacity, ved at jeg har gjort den om fra stereospor til monospor. Jeg har normalisert lyden, og brukt verktøyet ton inn og ton ut.

Øvingsoppgave 1. Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet

Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet
I Kunnskapsløftet 06, står det at det er fem grunnleggende ferdigheter som skal jobbes med i alle fag. Disse er å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. Utfordringene for lærerne har vært mange, de har måttet sette seg mange, og for noen helt ukjente, oppgaver. Fra det å kanskje kun bruke datamaskin i spesialundervisning og i "data"timer, til det og skulle integrere det i alle fag. Der det før muligens var ett data rom, har det nå kommet mange datamaskiner på klasserommene. Utfordringene har vel stått i kø! Mulighetene i dagens klasserom er mange. Det å skulle integrere digitale verktøy i fagene er ikke lenger så vanskelig, rammebetingelsene er i allefall mer tilstede nå. 
Erfaringer tilsier også at mange elever motiveres mer til læring når de får bruke digitale verktøy. Denne motivasjonen må vi ta godt vare på!


Jeg skal her se litt på forskjellige typer skjermtekst, det vil si all tekst som er på en skjerm, og som er meningsbærende bare på skjermen.
Hypertekst er en tekst som har et overordnet prinsipp. Leseren kan selv bestemme om han vil lese videre, han må da trykke på en lenke/peker, for å komme videre i teksten. Nettaviser er et godt eksempel på slike tekster som vi møter i dagliglivet. 


Interaktivitet og mulitmodalitet er tekster som krever at elevene må være aktive i læringsprosessen. De krever også at flere medier fungerer sammen. 


Eksempler på lenker med hyperteks,interaktivitet og multimodalitet:


Her er en hypertekstlenke, hentet fra Trondheim
Lesespillet den brennende eika, hentet fra Innbygda.info


Salaby er et "læringsunivers"  for 1. til 4. trinn. Disse sidene er veldig inspirerende for elevene, de inneholder undervisningsmateriale i alle fag. Disse sidene anbefales!




Zeppelin fra Aschehoug er et norskverk som vi bruker på skolen vår. Disse sidene besøkes titt og ofte, her er det mange fine og utfordrene oppgaver til elevene.


Stairs fra Cappelen og Damm har noen veldig fine sider. Disse bruker vi endel i etterarbeidet med kapittelene. Det er veldig fine repetisjonsoppgaver, med differensierte oppgaver, så her bør alle elevene få et stort læringsutbytte!

Øvingsoppgave digitale bilder 1

Digitale bilder

Oppgaven her går ut på å ta et bilde i breddeformat der motivet er plassert på midten. Etter mye tenking og stirring ut i luften og på mulige motiv, falt blikket på playmofigurene til minsten. Har her tatt et bilde av en kriger.

Neste bilde er krigeren redigert etter tredjedelsregelen. Her kan vi kanskje tenke oss at han stirrer ut i rommet på jakt etter fiender.

Her er det samme bilde skåret og redigert til et kvadratisk format. Har dessuten gjort bildet litt varmere.

I det kvadratiske bildet kommer krigeren best fram. Det er ingen andre flater rundt som tar oppmerksomheten bort fra krigeren som jo er hovedmotivet.   

Her har playmofiguren funnet fienden sin, bildet er tatt i fugleperspektiv. Bildet viser tydelig at de to fekter med hverandre.

Dette er tatt i et normalperspektiv. Her kan vi også se tydelig at de kriger med hverandre! Dette bildet synes jeg er det beste. Her kan man se handling og "utrykkene" i øynene deres, her er det full krig!


Alle bildene mine har jeg tatt med et Canon Digital IXUS 70. Jeg har redigert dem i Picasa og i Picnik. 


: 

Her er et bildet hentet fra FlickrCC. Dette viser solnedgang i Stockholm. Her ser vi at fotografen har brukt tredjedelsregelen. Vi ser brygga og treet som hovedmotiv i bildet. Det er også skapt en balanse i bildet ved at man har et tre til høyre som også er med på å ramme inn bildet. Ellers er en horisontallinje også plassert etter tredjedelsregelen. Liker også godt hvordan man ser solnedgangen til venstre i bildet, da dette også er med på å skape balanse og en fin fargetone som jo også er med på å skape kontrast i bildet. 

"Akademisk_oppsett[kristint]"

Her har jeg jobbet med referanseteknikk og litteraturliste. Klikk på koblinga for resultatet!

https://docs0.google.com/a/ga.hivolda.no/document/d/1UgmcGxZCzMarn2FFFBye0NwEW3_f3eshxxxjYD9kN4A/edit?hl=en&authkey=COzNgNcF#

Øvingsoppgave 1. Hvor er fila mi?

Ett av tenkespørsmålene i emnet digital plattform er om jeg selv eller noen jeg kjenner har vært utsatt for situasjoner der "fila er borte"? Dette har jeg vært borte i mange ganger.
På skolen vår har vi elevdatamaskiner på klasserommet, og vi har et eget datarom. Elevene er koblet i et elevnettverk, et såkalt LAN (lokal area network). Lærerne er koblet i et annet nettverk, som elevene ikke har tilgang på.
Elevene har da tilgang til Internett og til ulike typer skrivere (fargeskriver og svart/hvitskriver). Elevene logger seg på maskinene med sitt eget brukernavn og passord. Alle elevene har altså sin egen brukerkonto. Når elevene lagrer et dokument, lagrer de det på sin egen bruker, under mine dokumenter, og i den mappa det hører hjemme i. Systemet for å holde orden på filene er altså tilstede, det skal være umulig å lagre filene på noen annen sin brukerkonto eller noe annet sted. Allikevel kommer ofte spørsmålet "jeg finner ikke igjen dokumentet mitt, hvor kan det være?" Løsningen på problemet er da som oftest at elevene har lagret fila si på selve maskinen. Når vi går tilbake til den maskinen som elevene jobbet på, så ligger fila der. Elevene har da ikke vært nøye nok når de har lagret fila si, de har altså ikke sett etter hvor de lagrer den. Dette har ført til mange frustrasjoner blant elevene, for de har jo gjort som de har fått beskjed om, tror de. 
Så selv om vår skole har egne brukerkontoer for elevene, så blir filene til stadighet "borte". Konklusjonen på dette må være at rutiner for lagring av filer må gjentas ofte!

Test

Dette er en test.
Her er en til!