Digital kompetanse
Kunnskapsløftet gir retningslinjer for bruk av digitale verktøy i skolen. IKT skal brukes i alle fag og på alle trinn. Hva legger man så i begrepet digital kompetanse? Søby, Erstad, Krumsvik, Baltzersen og Stortingmelding nr 30, definerer alle dette begrepet.
Felles for dem alle er at de sier at dette er et sammensatt begrep.
Morten Søby definerer digital kompetanse i Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen, som “ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (2005).
Ola Erstad (2005, s.101) definerer det som et overordnet begrep og sier at “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.”
Stortingsmelding nr 30 sier at:
Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn. I dette ligger blant annet å hente frem, lagre, skape, presentere og utveksle informasjon. Evnen til å beherske digitale verktøy er viktig for å fungere i et samfunns- og arbeidsliv som blir stadig mer digitalisert.
Rolf K. Baltzersen deler sin definisjon inn i seks komponenter. Bortsett fra de grunnleggende ferdighetene som er den første komponenten, relaterer han alle de fem andre til internett og den kompetansen man trenger der ( Wikipedia). Dette tar jeg som et uttrykk for at denne er av nyere dato (2009) enn de andre definisjonene og viser hvilken betydning Internett har fått.
I Wikipedia finner vi også at Krumsvik definerer digital kompetanse som en verktøykompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag.
Som vi ser så har disse definisjonene mange likhetstrekk: ferdigheter, kunnskap og holdninger er felles begreper i alle disse. Søby, Stortingsmelding nr 30, Baltzersen og Krumsvik påpeker også at man må kunne skape, presentere og utveksle informasjon, samt holdningsbegrepet.
Sett i lys av disse definisjonene så kan man helt klart si at begrepet er sammensatt, og stadig i endring. Jeg mener at begrepet digital kompetanse, i dag, rommer alle disse elementene som beskrevet ovenfor.
En annen viktig ting i kompetansebegrepet er at skal man kunne kalle seg digitalt kompetent, som lærer, må man ha gode kunnskaper, slik at man kan se på de ulike digitale artefaktene som verktøy for merlæring og ikke bruke verktøyet bare for verktøyets skyld, slik blant andre Krumsvik hevder. Han refereres til i leksjonen om Stategi slik:
“For fagleg bruk av IKT i undervisinga, må læraren utvikla eit pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn. Fag, pedagogikk og digital kompetanse må vevast “saumlaust” saman”.
Ut fra dette kan man altså ikke se på bare én definisjon, men se alle under ett.
_______________________________________
Bjorøy, Kjartan (2011) Strategi -1: Digital kompetanse og lokalt plannarbeid. Hentet fra:https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/812241442$904267951$/RomArkiv/4.+Veke+42-44_prcent_3A+Strategi+og+planarbeid/DKL103_Strategi_I_V42.pdf Publisert som PDF i LMS, Høsten 2011
Erstad, Ola (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring. Hentet fra:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-/4/2.html?id=404459
Søby, M (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra http://www.ituarkiv.no/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf
Wikipedia. Hentet fra:http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse
Jeg tolker innlegget ditt i retning av at disse definisjonene hovedsaklig peker i samme retning. De sentrale begrepene omhandler de samme tingene, og det blir egentlig detaljer som skiller de ulike definisjonene.
SvarSlettDe små forskjellene vi allikevel finner, kan vel i stor grad forklares ut fra tidspunktet de er laget, noe du er inne på når det gjelder Baltzersens definisjon og relasjon til Internett. Å studere denne utviklingen og bakgrunnen for den, kan jo være interessant i seg selv, men enda mer spennende kunne det vært å prøve å se for seg hva som vil defineres som digital kompetanse om 5 år, eller 10 år - 20 år! Den utviklingen vi har sett i løpet av de siste 15-20 årene har jo vært formidabel, og ingenting tyder på at den vil stoppe opp eller avta.
Så hva står vi oppi om 10 år, og, ikke minst, hvilke endringer fremtvinger dette innen skolesektoren? Det kunne vært interessant å vite noe om!
Som salig Harald Heide-Steen jr. uttrykte det: “Den som har lever, får se!”.
Oj oj! Eg har vore så opphengt i korleis dagens situasjon er at eg ikkje har tenkt så mykje over framtida - 5-20 år, rart å tenke på sida heile faget er ganske framtidsretta. Uansett så kom eg til å tenkje på då eg gjekk i åttande klasse, vi satt i ein K&H time og skulle teikne korleis ein mobil ville sjå ut om 10 år. Nokia 3310 og ericsson var slagarane det året. Eg hadde ingen hemningar og teikna ein mobil kledd i brunt skinn, med klaps og touch screen, og tastar på den nedre delen. Verda har tydelegvis hatt få hemningar sida den tid. Eg håpar eg har lever til å følgje med framover.
SvarSlett