Lærerne gjør ikke jobben sin
Endringene som kom ved innføringen av den femte grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, har vært mange og tildels utfordrende. Man har sett at lærerene har hatt mange nye erfaringer og læringskurven har vel vært veldig forskjellig rundt omkring på de forskjellige skolene. En ting som har utviklet seg i “turbo fart” er bruken av sosiale medier i hjemmene og i skolene. Facebook er den klart største sosiale arenaen.
“Lærerne gjør ikke jobben sin” er overskriften på en artikkel publisert av NRK, Østfold (2011). I denne artikkelen går NTNU- professor Arne Krokan ut mot lærerene og sier at “det er en unnlatelsessynd når lærere ikke bruker sosiale medier i undervisningen”. Han hevder her blant annet at alle lærerene burde være på Facebook, for å forstå elevenes digitale hverdag.
Elevene i dagens skole har datamaskinene implementert i sin hverdag. Det er ofte ulik bruk av datamaskiner hjemme og på skolen. Sosiale medier er utstrakt hjemme, og jeg vet at en del av mine 5. klassinger er på Facebook, selv om det er 13 års aldersgrense og de bare er 10. De er også på MSN. Mine elever bruker også vår LMS, Moodle, som en meldingstjeneste.
Arne Krokan sitt utsagn har vakt store reaksjoner. Artikkelen viser at mange lærere ikke er på Facebook, og vil heller ikke være der. De hevder også at Facebook ikke er noe for dem. De kan ikke se at det er noen verdi ved Facebook- bruk i skolen. Denne mangelen på endring forklarer blant annet Ola Erstad i Digitalt kompetente skoler, ved å henvise til Cuban, som sier “at lærerne beholder de praksisene de vet fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave - å formidle kunnskap og verdier”( 2010, s.50) .
Med både positive og negative erfaringer rundt barns bruk av sosiale medier, så ser jeg klart både fordeler og ulemper ved denne bruken. Jeg mener at vi må utnytte den digitale erfaringen og kompetansen de øver opp, dette er komponenter verdt å ta vare på. Dette betyr ikke at jeg mener at man bør ha elevene sine som venn på Facebook, særlig ikke når de ikke er gamle nok. Jeg mener at for mine 5. klassinger så er Moodle og meldingstjenesten der et ypperlig verktøy i bruk av sosiale medier. Dette fordi vi som lærere har mulighet til å følge med på hva elevene skriver til hverandre, og da kan ta opp uheldige episoder på en trygg og ansvarsfull måte.
_________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2011) "Digitalt kompetente skoler" i Erstad og Hauge(red): “Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring”, Oslo: Gyldendal Akademisk .
Halvorsen, Kjell Atle (2011) "Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom" i Andreassen, Irgens og Skaalevik (red) "Kompetent skoleledelse", Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Nordli, Sebastian og Olsen, Lotte. (22.08.2011) “Lærerne gjør ikke jobben sin”. Hentet fra
http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7758916
I dette blogginnlegget tar du utgangspunkt i Arne Krokans beklagelse over “bakstreverske” lærere som ikke vil involvere seg på elevenes digitale sosiale arenaer, da først og fremst Facebook, og at dette ikke får sin naturlige plass i undervisningen. Han mener altså at lærerne unndrar seg sitt ansvar ved ikke å gjøre seg kjent med noe som elevene bruker mye tid og har stort fokus på.
SvarSlettJoda, det er selvsagt ønskelig for en lærer å være innforstått med hva elevene driver med og er opptatt av, og også her, som overalt ellers, finnes det ting å trekke veksler på i forhold til undervisning. Dette er du inne på når det gjelder elevenes digitale kompetanse.
For min egen del har jeg litt problemer med å se andre “fordeler” ved denne typen medier. Det kunne vært interessant å se forskning på hva det er som fenger så mange i så stor grad som for eksempel Facebook gjør. Hvis det er slik at vi så fryktelig gjerne vil vite hva Per fikk til middag og at Pål har feber, og dessuten at Kari har farget håret, hvordan kan så vi pedagoger dra veksler på dette i skolesammenheng.
Kunne vært artig å høre om Krokan har noen teorier rundt dette!