Er læreren flaskehalsen?
Med LK06 kom det nye krav til lærerne. Fem grunnleggende ferdigheter skal implementeres i alle fag. Disse fem er
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever? Dette er spørsmålet jeg skal ta tak i i dette innlegget. Jeg skal se på det i lys av rapporten til Søby “Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen", ITU Monitor 2009 og 2010 og Ola Erstad (2005) sine definisjoner av begrepet digital kompetanse.
I artikkelen fra 2009 “Læreren er flaskehalsen- Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” publisert for NRK, skriver Hasselgård og Høyer om hvordan ITU Monitor viser at lærerne svikter. De refererer til Vibeke Kløvstad, som er prosjektleder for ITU Monitor der “hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning.”
ITU Monitor viser at den digitale kompetansen har “ulik utvikling i bruk av IKT for elevene … skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke” (ITU Montitor 2009 s.5) Spørsmålet her er da er dette lærerens sin skyld?
Hva legges så i begrepet digital kompetanse?
Morten Søby definerer begrepet slik: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.”
Faktorene for digital kompetanse i skolen illustrerer Morten Søby med “Det digitale kompetansehjulet”. Alle faktorene må være på plass, skal hjulet rulle og den digitale kompetansen er i utvikling og har (forhåpentligvis ønsket) framdrift.
Ola Erstad (2005) har en overordnet definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” (s. 101) Han definerer videre de ulike komponentene, som elevene vurderes i forhold til, og som inngår i begrepet digital kompetanse, som han viser i en slik tabell:
Erstad sier at disse komponentene er viktige i dag, men de kan endre seg over tid og nye kan legges til.
Sett i lys av Monitor, Søby og Erstad sine definisjoner av begrepet digital kompetanse så mener jeg at det blir litt for enkelt å si at det er læreren alene som er flaskehalsen i utviklingen av den digitale kompetansen. Ved å se på “Det digitale kompetansehjulet” er det langt flere faktorer som spiller inn.
__________________________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
- lese
- skrive
- regne
- uttrykke seg muntlig
- bruk av digitale verktøy (LK06)
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever? Dette er spørsmålet jeg skal ta tak i i dette innlegget. Jeg skal se på det i lys av rapporten til Søby “Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen", ITU Monitor 2009 og 2010 og Ola Erstad (2005) sine definisjoner av begrepet digital kompetanse.
I artikkelen fra 2009 “Læreren er flaskehalsen- Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” publisert for NRK, skriver Hasselgård og Høyer om hvordan ITU Monitor viser at lærerne svikter. De refererer til Vibeke Kløvstad, som er prosjektleder for ITU Monitor der “hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning.”
ITU Monitor viser at den digitale kompetansen har “ulik utvikling i bruk av IKT for elevene … skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke” (ITU Montitor 2009 s.5) Spørsmålet her er da er dette lærerens sin skyld?
Hva legges så i begrepet digital kompetanse?
Morten Søby definerer begrepet slik: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.”
Faktorene for digital kompetanse i skolen illustrerer Morten Søby med “Det digitale kompetansehjulet”. Alle faktorene må være på plass, skal hjulet rulle og den digitale kompetansen er i utvikling og har (forhåpentligvis ønsket) framdrift.
Ola Erstad (2005) har en overordnet definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” (s. 101) Han definerer videre de ulike komponentene, som elevene vurderes i forhold til, og som inngår i begrepet digital kompetanse, som han viser i en slik tabell:
| Grunnleggende ferdigheter | Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, g andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare. |
| Laste ned/opp | Kunne laste ned/opp ulike informasjonstyper fra/til internett. |
| Søke | Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon |
| Navigere | Kunne orientere seg i digitale nettverk, dataspill o.l, dvs. læringsstrategier for bruk av internett. |
| Klassifisere | Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger eller liknende. |
| Integrere | Kunne sammenlikne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (mulitmodalitet). |
| Evaluere | Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk). |
| Kommunisere | Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier. |
| Samarbeide | Kunne inngå i nettbaserte, lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk. |
| Skape/kreere | Kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjenne sider m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og prgramvare. Remiksing. |
Erstad sier at disse komponentene er viktige i dag, men de kan endre seg over tid og nye kan legges til.
Sett i lys av Monitor, Søby og Erstad sine definisjoner av begrepet digital kompetanse så mener jeg at det blir litt for enkelt å si at det er læreren alene som er flaskehalsen i utviklingen av den digitale kompetansen. Ved å se på “Det digitale kompetansehjulet” er det langt flere faktorer som spiller inn.
__________________________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplaner for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/
Erfaring fra egen og andres praksis. Hvorfor står PC-ene ubrukt, de digitale tavlene uvirksomme? Jeg er enig i at det er flere faktorer som må settes under søkelyset.
SvarSlettI løpet av mine 15 år som IKT-veileder har jeg observert egen praksis i tillegg til mine kollegers. På bakgrunn av denne lange erfaringen har jeg en viss forutsetning til å kune utale meg om flaskehalser.
I "pionertiden" var det i hovedsak to faktorer som satt rammene for den digitale kompetanse utviklingen.For det første var det utstyret, eller mangelen på utstyr. Med en eller to PC-er på noen grupperom var det vanskelig for lærerne å kunne gi elevene noen som helst form for kompetanse. Det andre punktet var lærernes ferdighetsnivå. Mange hadde aldri tatt i en PC, og kommunens satsing på 40-timers kurs for lærerne brakte de fleste opp på et visst nivå, men uten treningsmuligheter ble det vanskelig å utvikle seg videre.
Dagens situasjon er annerledes. Infrastruktur og digitalt utstyr er på plass, så utstyrsmangel er redusert til et minimum. Om det er noe problem er det med motsatt fortegn. På mange skoler samler digitale verktøy støv i korridorer og på lagerrom. Problemet, veldig objektivt sett er nå at det er så omfattende at det blir vanskelig for lærerne å ha oversikt over alt utstyr, programvare tilgjengelig. Det skal gode interne rammeplaner til for at alle lærere skal få god nok kompetanse på alle områder.
Tide er sentralt. Kanskje den største grunnen til at den digitale kompetansen ikke er så høy som ønsket. Treghet på nett, maskiner med lang påloggingstid og "plunder og heft" med kabler, drivere og initiering hindrer lærer å bruke det digitale utstyret, selv om de har nok kompetanse til å bruke det.