Jeg har her skrevet en kommentar til Charles. Denne kommentaren handler om LMS, aktivitet og delingsfunksjon.
Kommentaren kan du lese her
onsdag 30. november 2011
Kommentar til digital kompetanse
Jeg har skrevet en kommentar til Margit om begrepet digital kompetanse.
Her har jeg kommet fram til at dette er et meget sammensatt begrep som stadig er i utvikling.
Kommentaren kan du lese her.
mandag 28. november 2011
Kommentar til styring og kontroll i skolen
Har kommentert innlegget til Espen Sperlin.
Du finner kommentaren i denne lenka:
http://espensper.blogspot.com/2011/11/styring-og-kontroll-i-skolen-under.html?showComment=1322482026410#c3358728664417259335
Kommentaren handler om nasjonale prøver.
Du finner kommentaren i denne lenka:
http://espensper.blogspot.com/2011/11/styring-og-kontroll-i-skolen-under.html?showComment=1322482026410#c3358728664417259335
Kommentaren handler om nasjonale prøver.
Kommentar til forhandlingsbarnet
Her viser jeg til kommentaren jeg har skrevet til John Strand, der han tar utgangspunkt i begrepet forhandlingsbarnet. Kommentaren handler kort sagt om om elev- skole- hjem relasjonen og bruk av sosiale meldingstjenester.
Du finner kommentaren her.
Du finner kommentaren her.
søndag 27. november 2011
Strategi
Digital kompetanse
Kunnskapsløftet gir retningslinjer for bruk av digitale verktøy i skolen. IKT skal brukes i alle fag og på alle trinn. Hva legger man så i begrepet digital kompetanse? Søby, Erstad, Krumsvik, Baltzersen og Stortingmelding nr 30, definerer alle dette begrepet.
Felles for dem alle er at de sier at dette er et sammensatt begrep.
Morten Søby definerer digital kompetanse i Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen, som “ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (2005).
Ola Erstad (2005, s.101) definerer det som et overordnet begrep og sier at “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.”
Stortingsmelding nr 30 sier at:
Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn. I dette ligger blant annet å hente frem, lagre, skape, presentere og utveksle informasjon. Evnen til å beherske digitale verktøy er viktig for å fungere i et samfunns- og arbeidsliv som blir stadig mer digitalisert.
Rolf K. Baltzersen deler sin definisjon inn i seks komponenter. Bortsett fra de grunnleggende ferdighetene som er den første komponenten, relaterer han alle de fem andre til internett og den kompetansen man trenger der ( Wikipedia). Dette tar jeg som et uttrykk for at denne er av nyere dato (2009) enn de andre definisjonene og viser hvilken betydning Internett har fått.
I Wikipedia finner vi også at Krumsvik definerer digital kompetanse som en verktøykompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag.
Som vi ser så har disse definisjonene mange likhetstrekk: ferdigheter, kunnskap og holdninger er felles begreper i alle disse. Søby, Stortingsmelding nr 30, Baltzersen og Krumsvik påpeker også at man må kunne skape, presentere og utveksle informasjon, samt holdningsbegrepet.
Sett i lys av disse definisjonene så kan man helt klart si at begrepet er sammensatt, og stadig i endring. Jeg mener at begrepet digital kompetanse, i dag, rommer alle disse elementene som beskrevet ovenfor.
En annen viktig ting i kompetansebegrepet er at skal man kunne kalle seg digitalt kompetent, som lærer, må man ha gode kunnskaper, slik at man kan se på de ulike digitale artefaktene som verktøy for merlæring og ikke bruke verktøyet bare for verktøyets skyld, slik blant andre Krumsvik hevder. Han refereres til i leksjonen om Stategi slik:
“For fagleg bruk av IKT i undervisinga, må læraren utvikla eit pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn. Fag, pedagogikk og digital kompetanse må vevast “saumlaust” saman”.
Ut fra dette kan man altså ikke se på bare én definisjon, men se alle under ett.
_______________________________________
Bjorøy, Kjartan (2011) Strategi -1: Digital kompetanse og lokalt plannarbeid. Hentet fra:https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/812241442$904267951$/RomArkiv/4.+Veke+42-44_prcent_3A+Strategi+og+planarbeid/DKL103_Strategi_I_V42.pdf Publisert som PDF i LMS, Høsten 2011
Erstad, Ola (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring. Hentet fra:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-/4/2.html?id=404459
Søby, M (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra http://www.ituarkiv.no/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf
Wikipedia. Hentet fra:http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse
lørdag 26. november 2011
Læringsarbeid i "skyen"
Cloud computing
Gjennom læringsarbeid basert på tjenester i “skyen” står vi ovenfor mange nye muligheter og en del utfordringer. Nå er det jo ikke slik at man virkelig henter de ulike nettbaserte applikasjonene og lagrer filene sine oppe i en sky. Dette foregår på en terminal server, som kan være plassert et hvilket som helst sted.
Jeg har litt erfaring med dette i undervisningssammenheng fra vår LMS, Moodle. Der tilbyr Microsoft elevene en tjeneste gjennom Live@Edu. Dette gjør at lagringen av dokumenter skjer i “skyen”. Her har man også delingsmuligheter med andre. Dette gjør da at elevene kan jobbe med, eller i det samme dokumentet, ved for eksempel gruppearbeid, på forskjellige datamaskiner.
Jeg ser at det kan gi store fordeler fordi man da har dokumentene tilgjengelig både hjemme og på skolen. En annen fordel er infrastrukturen med tanke på at programvare på maskinene kan holdes på et minimumsnivå. De nettbaserte applikasjonene ligger da tilgjengelig på nett.
En av utfordringene knyttet til “skyen” er at man må ha tilgjengelig netttilgang og båndbredde på et bra og stabilt nivå. Jeg har erfaringer med at det ikke alltid fungerer som det skal, programmer/applikasjoner som “henger” seg opp kan være et problem i klassesammenheng.
Sosiale medier
Lærerne gjør ikke jobben sin
Endringene som kom ved innføringen av den femte grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, har vært mange og tildels utfordrende. Man har sett at lærerene har hatt mange nye erfaringer og læringskurven har vel vært veldig forskjellig rundt omkring på de forskjellige skolene. En ting som har utviklet seg i “turbo fart” er bruken av sosiale medier i hjemmene og i skolene. Facebook er den klart største sosiale arenaen.
“Lærerne gjør ikke jobben sin” er overskriften på en artikkel publisert av NRK, Østfold (2011). I denne artikkelen går NTNU- professor Arne Krokan ut mot lærerene og sier at “det er en unnlatelsessynd når lærere ikke bruker sosiale medier i undervisningen”. Han hevder her blant annet at alle lærerene burde være på Facebook, for å forstå elevenes digitale hverdag.
Elevene i dagens skole har datamaskinene implementert i sin hverdag. Det er ofte ulik bruk av datamaskiner hjemme og på skolen. Sosiale medier er utstrakt hjemme, og jeg vet at en del av mine 5. klassinger er på Facebook, selv om det er 13 års aldersgrense og de bare er 10. De er også på MSN. Mine elever bruker også vår LMS, Moodle, som en meldingstjeneste.
Arne Krokan sitt utsagn har vakt store reaksjoner. Artikkelen viser at mange lærere ikke er på Facebook, og vil heller ikke være der. De hevder også at Facebook ikke er noe for dem. De kan ikke se at det er noen verdi ved Facebook- bruk i skolen. Denne mangelen på endring forklarer blant annet Ola Erstad i Digitalt kompetente skoler, ved å henvise til Cuban, som sier “at lærerne beholder de praksisene de vet fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave - å formidle kunnskap og verdier”( 2010, s.50) .
Med både positive og negative erfaringer rundt barns bruk av sosiale medier, så ser jeg klart både fordeler og ulemper ved denne bruken. Jeg mener at vi må utnytte den digitale erfaringen og kompetansen de øver opp, dette er komponenter verdt å ta vare på. Dette betyr ikke at jeg mener at man bør ha elevene sine som venn på Facebook, særlig ikke når de ikke er gamle nok. Jeg mener at for mine 5. klassinger så er Moodle og meldingstjenesten der et ypperlig verktøy i bruk av sosiale medier. Dette fordi vi som lærere har mulighet til å følge med på hva elevene skriver til hverandre, og da kan ta opp uheldige episoder på en trygg og ansvarsfull måte.
_________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2011) "Digitalt kompetente skoler" i Erstad og Hauge(red): “Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring”, Oslo: Gyldendal Akademisk .
Halvorsen, Kjell Atle (2011) "Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom" i Andreassen, Irgens og Skaalevik (red) "Kompetent skoleledelse", Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Nordli, Sebastian og Olsen, Lotte. (22.08.2011) “Lærerne gjør ikke jobben sin”. Hentet fra
http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7758916
mandag 21. november 2011
Digital plattform
Gjennom arbeid med mappeoppgavene i DKL-studiet skal vi i bruke APA-standarden som referansestil.
Her har jeg et tenkt eksempel på hvordan jeg ville brukt denne til referansehenvisning og til å lage litteraturliste. Dette kan du se ved å trykke her.
Her har jeg et tenkt eksempel på hvordan jeg ville brukt denne til referansehenvisning og til å lage litteraturliste. Dette kan du se ved å trykke her.
søndag 20. november 2011
Modell for organisasjonskunnskap
I forbindelse med emnet "Lærende organisasjoner" hadde vi gruppearbeid ut fra ulike modeller om organisasjonskunnskap. I dette innlegget viser jeg hva John og jeg skrev om de 8 faktorene som Ola Erstad beskriver for integrering av IKT i læringsarbeidet.
I boka “Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring” (2011) skriver Ola Erstad i 3. kapittel bl.a. om “Utviklingsorientering og digitalt kompetente skoler”. Basert på erfaringer fra prosjektene PILOT, PLUTO og Lærende nettverk trekker han fram at skolers utviklingsforløp er avhengig av spesielt 8 faktorer og samspillet mellom disse:
•Tydelig ledelse og strategi:
Om skolene har ledere som har en klar og realistisk måte å utvikle strategier på, holder fast ved utviklingsarbeid, kommuniserer godt internt, klarer å drive andre, er teambyggere internt, er nettverksaktører internt og eksternt og har konkrete strategier.
Egne erfaringer: På flere punkter synes vi ledelsen gjør en god jobb. Vi har bra kommunikasjon internt og det er lett å “bli hørt” i forhold til egne synspunkter/problemer. Derimot oppleves det som at utviklingsarbeid blir litt tilfeldig. Det som skal gjøres, bestemmes “fra oven”, og vi får ikke noe eierforhold til dette arbeidet. Noen ganger er vi i tvil om hva poenget er med det vi gjør.
•Velfungerende infrastruktur:
Om skolene har en infrastruktur som fungerer optimalt, teknologi som ikke hindrer utviklingsarbeid, gode strategier og støttesystemer for å håndtere teknologisk motstand og gode støttesystemer i form av samarbeid med andre skoler og skolemyndigheter.
Egne erfaringer: Infrastrukturen ved vår skole kunne vært klart bedre på en del områder. Vi har altfor få maskiner i klasserommene, noe som gjør at det blir mye venting og uro når disse skal benyttes. Inneværende skoleår har vi fått eget datarom med plass til 25 elever, og dette hjelper bra på situasjonen, men med 14 klasser blir det ikke mange timer pr. klasse. Videre har vi stor mangel på Smartboards. Foreløpig er det bare 1.- og 2.klassene som er tilgodesett med slike.
Videre opplever vi det som problematisk at ikke elevene kan ha med og benytte egne PC-er. P.g.a. sikkerheten får de ikke tilgang til hverken internett eller elevlager unntatt på skolens maskiner. Dermed bortfaller muligheten til å øke maskintettheten når vi jobber med diverse prosjekter. I tillegg kan vi nevne at vår læringsplattform, Moodle, gir elevene tilgang til bruk av noen Microsoft Office-programmer, men ikke lærerne. Dette gjør ting litt mer tungvinne enn de hadde behøvd å være. At disse versjonene er “strippet” slik at de til dels er lite anvendelige i en del sammenhenger, gjør jo ikke saken bedre.
Et annet problem er skrivere. Vi har for få, og dermed må elevene hente sine utskrifter i et annet klasserom, og dette forstyrrer da ofte undervisningen der. At skriverne ofte ikke virker, eller at elevene ikke vet hvilket rom utskriften har havnet i, bidrar også til frustrasjon og unødig uro.
•Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer:
Innføringen av digitale medier i skolene skaper nye vilkår for arbeidsmåter og organisering av elevenes læringsarbeid. Manglende pedagogisk strategi og baktanke blir fort en utfordring, samtidig som teknologien gir større muligheter for variasjon og fleksibel planlegging. Mange lærere klager over for lite tid til endring og omstilling. Her må skoleledelsen skape drivkraft og tilrettelegge for endrings- og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier.
Egne erfaringer: Det har vært og er fortsatt opp til hver enkelt lærer og hvert enkelt klasseteam å gjøre seg nytte av de mulighetene som ligger der. Vi mangler i stor grad en felles strategi på dette feltet, men skal det kunne gjennomføres, må kompetansen heves betraktelig hos mange lærere. Dette krever i sin tur en egen strategi.
•Digitale læringsressurser:
Savn av gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter, er noe mange lærere savner. Teknologiutviklingen gir nå mulighet til at man selv kan bli innholdsprodusenter istedenfor innholdskonsumenter, noe som mange skolemiljøer ikke har tatt inn over seg. Dette gjøres ved for eksempel gjennom blogger og wiki .
Egne erfaringer: Gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter har vi blant annet gjennom de forskjellige lærerverkene/ forlagene som har ulike nettsteder. Disse ressursene er som regel veldig bra. Elevene våre har jobbet med en del ulike nettressurser, som vi har lenket til i læringsplattformen vår. Elevene som innholdsprodusenter har vi jobbet litt med gjennom Photostory og presentasjoner. Her burde vi ha gjort noe mer, men som Erstad sier så er det mange skolemiljøer som ikke har tatt denne nye teknologien inn over seg.
•Utviklingsorientert skolekultur:
Begrepet skolekultur innbefatter arbeidsmåter og organisering, hverdagsrutiner og opplevelse av arbeidsplassen. Å være utviklingsorientert betyr at skolene har et kollektivt samarbeid mot felles mål og at utvikling aldri avsluttes. Kompetanseutvikling, strategiarbeid, delingskultur og åpen kommunikasjon, er ulike støttestrukturer for å bygge opp under skoleutviklingen. Det er også viktig hvordan teknologien integreres i skolestrukturen, evt. hvordan skolestrukturen tilpasses nye situasjoner med bruk av digitale medier.
Egne erfaringer: Vi mener å kunne hevde at kulturen ved vår skole oppleves som bra, men at dagene er hektiske. Trivselsfaktoren er høy både blant elever og ansatte. De ulike støttestrukturene for å bygge oppunder skoleutviklingen er erfaringsmessig litt ulikt ivaretatt på vår skole. Skolen vår mangler litt langsiktig planarbeid, og opplevelsen av samarbeid mot felles mål er nok dessverre litt fraværende.
•Vurderingssystemet:
Gjennom en fortsatt summativ vurderingsform av elevenes læring, er det vanskelig å få til noen endring. Flere skoler har utforsket andre vurderingsformer som digitale mapper.
Egne erfaringer: Vi jobber stadig med å bli bedre og mer bevisste på “underveisvurdering” til elevene. Igjen er det det å ha tid til hver enkelt elev som oppleves som vanskelig. Digitale mapper er ikke innført som vurderingsform hos oss foreløpig.
•Integrert pedagogisk bruk:
Hvordan skoler makter å integrere medier i det pedagogiske arbeidet og hvordan læringspraksisen endres gjennom dette er viktig i et skoleutviklingsperspektiv. Det er her viktig med støtte gjennom lærersamarbeid og teamorientering.
Egne erfaringer: Som et eksempel kan vi nevne at vi gjennom Moodle, som er vår LMS, har tilgang til TV2 skole. Den blir hovedsaklig brukt på mellomtrinnet. Dette er en fin måte å få elevene mer samfunnsengasjerte på. Oppgavene til TV2 skole er også fine som samarbeidsoppgaver både gjennom bruk av digitale tavler (som da bare småskoletrinnet ved vår skole har..) og som fellesoppgaver med bruk av pc og projektor.
•Eksternt samarbeid:
Skoler kobles til lokalmiljøet og sees på som en del av hele lokalmiljøets utvikling. Dette er spesielt viktig for små skoler i distriktene. I tillegg gir teknologien muligheter for nye samarbeidsformer både nasjonalt og internasjonalt.
Egne erfaringer: På vår skole, som er en “distriktsskole” i en turistkommune, har vi lite samarbeid med resten av lokalmiljøet. Orientering mot nasjonalt og internasjonalt samarbeid blir også i liten grad utnyttet.
Motforestillinger/mangler ved modellen:
Denne modellen ser ut til å dekke alle aspekter ved denne type skoleutvikling. Vi kan ikke se at det er mangler ved den, og vi har følgelig ingen motforestillinger.
•Tydelig ledelse og strategi:
Om skolene har ledere som har en klar og realistisk måte å utvikle strategier på, holder fast ved utviklingsarbeid, kommuniserer godt internt, klarer å drive andre, er teambyggere internt, er nettverksaktører internt og eksternt og har konkrete strategier.
Egne erfaringer: På flere punkter synes vi ledelsen gjør en god jobb. Vi har bra kommunikasjon internt og det er lett å “bli hørt” i forhold til egne synspunkter/problemer. Derimot oppleves det som at utviklingsarbeid blir litt tilfeldig. Det som skal gjøres, bestemmes “fra oven”, og vi får ikke noe eierforhold til dette arbeidet. Noen ganger er vi i tvil om hva poenget er med det vi gjør.
•Velfungerende infrastruktur:
Om skolene har en infrastruktur som fungerer optimalt, teknologi som ikke hindrer utviklingsarbeid, gode strategier og støttesystemer for å håndtere teknologisk motstand og gode støttesystemer i form av samarbeid med andre skoler og skolemyndigheter.
Egne erfaringer: Infrastrukturen ved vår skole kunne vært klart bedre på en del områder. Vi har altfor få maskiner i klasserommene, noe som gjør at det blir mye venting og uro når disse skal benyttes. Inneværende skoleår har vi fått eget datarom med plass til 25 elever, og dette hjelper bra på situasjonen, men med 14 klasser blir det ikke mange timer pr. klasse. Videre har vi stor mangel på Smartboards. Foreløpig er det bare 1.- og 2.klassene som er tilgodesett med slike.
Videre opplever vi det som problematisk at ikke elevene kan ha med og benytte egne PC-er. P.g.a. sikkerheten får de ikke tilgang til hverken internett eller elevlager unntatt på skolens maskiner. Dermed bortfaller muligheten til å øke maskintettheten når vi jobber med diverse prosjekter. I tillegg kan vi nevne at vår læringsplattform, Moodle, gir elevene tilgang til bruk av noen Microsoft Office-programmer, men ikke lærerne. Dette gjør ting litt mer tungvinne enn de hadde behøvd å være. At disse versjonene er “strippet” slik at de til dels er lite anvendelige i en del sammenhenger, gjør jo ikke saken bedre.
Et annet problem er skrivere. Vi har for få, og dermed må elevene hente sine utskrifter i et annet klasserom, og dette forstyrrer da ofte undervisningen der. At skriverne ofte ikke virker, eller at elevene ikke vet hvilket rom utskriften har havnet i, bidrar også til frustrasjon og unødig uro.
•Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer:
Innføringen av digitale medier i skolene skaper nye vilkår for arbeidsmåter og organisering av elevenes læringsarbeid. Manglende pedagogisk strategi og baktanke blir fort en utfordring, samtidig som teknologien gir større muligheter for variasjon og fleksibel planlegging. Mange lærere klager over for lite tid til endring og omstilling. Her må skoleledelsen skape drivkraft og tilrettelegge for endrings- og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier.
Egne erfaringer: Det har vært og er fortsatt opp til hver enkelt lærer og hvert enkelt klasseteam å gjøre seg nytte av de mulighetene som ligger der. Vi mangler i stor grad en felles strategi på dette feltet, men skal det kunne gjennomføres, må kompetansen heves betraktelig hos mange lærere. Dette krever i sin tur en egen strategi.
•Digitale læringsressurser:
Savn av gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter, er noe mange lærere savner. Teknologiutviklingen gir nå mulighet til at man selv kan bli innholdsprodusenter istedenfor innholdskonsumenter, noe som mange skolemiljøer ikke har tatt inn over seg. Dette gjøres ved for eksempel gjennom blogger og wiki .
Egne erfaringer: Gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter har vi blant annet gjennom de forskjellige lærerverkene/ forlagene som har ulike nettsteder. Disse ressursene er som regel veldig bra. Elevene våre har jobbet med en del ulike nettressurser, som vi har lenket til i læringsplattformen vår. Elevene som innholdsprodusenter har vi jobbet litt med gjennom Photostory og presentasjoner. Her burde vi ha gjort noe mer, men som Erstad sier så er det mange skolemiljøer som ikke har tatt denne nye teknologien inn over seg.
•Utviklingsorientert skolekultur:
Begrepet skolekultur innbefatter arbeidsmåter og organisering, hverdagsrutiner og opplevelse av arbeidsplassen. Å være utviklingsorientert betyr at skolene har et kollektivt samarbeid mot felles mål og at utvikling aldri avsluttes. Kompetanseutvikling, strategiarbeid, delingskultur og åpen kommunikasjon, er ulike støttestrukturer for å bygge opp under skoleutviklingen. Det er også viktig hvordan teknologien integreres i skolestrukturen, evt. hvordan skolestrukturen tilpasses nye situasjoner med bruk av digitale medier.
Egne erfaringer: Vi mener å kunne hevde at kulturen ved vår skole oppleves som bra, men at dagene er hektiske. Trivselsfaktoren er høy både blant elever og ansatte. De ulike støttestrukturene for å bygge oppunder skoleutviklingen er erfaringsmessig litt ulikt ivaretatt på vår skole. Skolen vår mangler litt langsiktig planarbeid, og opplevelsen av samarbeid mot felles mål er nok dessverre litt fraværende.
•Vurderingssystemet:
Gjennom en fortsatt summativ vurderingsform av elevenes læring, er det vanskelig å få til noen endring. Flere skoler har utforsket andre vurderingsformer som digitale mapper.
Egne erfaringer: Vi jobber stadig med å bli bedre og mer bevisste på “underveisvurdering” til elevene. Igjen er det det å ha tid til hver enkelt elev som oppleves som vanskelig. Digitale mapper er ikke innført som vurderingsform hos oss foreløpig.
•Integrert pedagogisk bruk:
Hvordan skoler makter å integrere medier i det pedagogiske arbeidet og hvordan læringspraksisen endres gjennom dette er viktig i et skoleutviklingsperspektiv. Det er her viktig med støtte gjennom lærersamarbeid og teamorientering.
Egne erfaringer: Som et eksempel kan vi nevne at vi gjennom Moodle, som er vår LMS, har tilgang til TV2 skole. Den blir hovedsaklig brukt på mellomtrinnet. Dette er en fin måte å få elevene mer samfunnsengasjerte på. Oppgavene til TV2 skole er også fine som samarbeidsoppgaver både gjennom bruk av digitale tavler (som da bare småskoletrinnet ved vår skole har..) og som fellesoppgaver med bruk av pc og projektor.
•Eksternt samarbeid:
Skoler kobles til lokalmiljøet og sees på som en del av hele lokalmiljøets utvikling. Dette er spesielt viktig for små skoler i distriktene. I tillegg gir teknologien muligheter for nye samarbeidsformer både nasjonalt og internasjonalt.
Egne erfaringer: På vår skole, som er en “distriktsskole” i en turistkommune, har vi lite samarbeid med resten av lokalmiljøet. Orientering mot nasjonalt og internasjonalt samarbeid blir også i liten grad utnyttet.
Motforestillinger/mangler ved modellen:
Denne modellen ser ut til å dekke alle aspekter ved denne type skoleutvikling. Vi kan ikke se at det er mangler ved den, og vi har følgelig ingen motforestillinger.
__________________________________________________
Kilder:
Erstad, Ola (2011): "Digitalt kompetente skoler" i Erstad og Hauge(red): «Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring», Gyldendal Akademisk, Oslo.
Digital kompetanse
Er læreren flaskehalsen?
Med LK06 kom det nye krav til lærerne. Fem grunnleggende ferdigheter skal implementeres i alle fag. Disse fem er
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever? Dette er spørsmålet jeg skal ta tak i i dette innlegget. Jeg skal se på det i lys av rapporten til Søby “Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen", ITU Monitor 2009 og 2010 og Ola Erstad (2005) sine definisjoner av begrepet digital kompetanse.
I artikkelen fra 2009 “Læreren er flaskehalsen- Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” publisert for NRK, skriver Hasselgård og Høyer om hvordan ITU Monitor viser at lærerne svikter. De refererer til Vibeke Kløvstad, som er prosjektleder for ITU Monitor der “hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning.”
ITU Monitor viser at den digitale kompetansen har “ulik utvikling i bruk av IKT for elevene … skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke” (ITU Montitor 2009 s.5) Spørsmålet her er da er dette lærerens sin skyld?
Hva legges så i begrepet digital kompetanse?
Morten Søby definerer begrepet slik: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.”
Faktorene for digital kompetanse i skolen illustrerer Morten Søby med “Det digitale kompetansehjulet”. Alle faktorene må være på plass, skal hjulet rulle og den digitale kompetansen er i utvikling og har (forhåpentligvis ønsket) framdrift.
Ola Erstad (2005) har en overordnet definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” (s. 101) Han definerer videre de ulike komponentene, som elevene vurderes i forhold til, og som inngår i begrepet digital kompetanse, som han viser i en slik tabell:
Erstad sier at disse komponentene er viktige i dag, men de kan endre seg over tid og nye kan legges til.
Sett i lys av Monitor, Søby og Erstad sine definisjoner av begrepet digital kompetanse så mener jeg at det blir litt for enkelt å si at det er læreren alene som er flaskehalsen i utviklingen av den digitale kompetansen. Ved å se på “Det digitale kompetansehjulet” er det langt flere faktorer som spiller inn.
__________________________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
- lese
- skrive
- regne
- uttrykke seg muntlig
- bruk av digitale verktøy (LK06)
Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever? Dette er spørsmålet jeg skal ta tak i i dette innlegget. Jeg skal se på det i lys av rapporten til Søby “Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen", ITU Monitor 2009 og 2010 og Ola Erstad (2005) sine definisjoner av begrepet digital kompetanse.
I artikkelen fra 2009 “Læreren er flaskehalsen- Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” publisert for NRK, skriver Hasselgård og Høyer om hvordan ITU Monitor viser at lærerne svikter. De refererer til Vibeke Kløvstad, som er prosjektleder for ITU Monitor der “hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning.”
ITU Monitor viser at den digitale kompetansen har “ulik utvikling i bruk av IKT for elevene … skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke” (ITU Montitor 2009 s.5) Spørsmålet her er da er dette lærerens sin skyld?
Hva legges så i begrepet digital kompetanse?
Morten Søby definerer begrepet slik: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.”
Faktorene for digital kompetanse i skolen illustrerer Morten Søby med “Det digitale kompetansehjulet”. Alle faktorene må være på plass, skal hjulet rulle og den digitale kompetansen er i utvikling og har (forhåpentligvis ønsket) framdrift.
Ola Erstad (2005) har en overordnet definisjon av begrepet: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” (s. 101) Han definerer videre de ulike komponentene, som elevene vurderes i forhold til, og som inngår i begrepet digital kompetanse, som han viser i en slik tabell:
| Grunnleggende ferdigheter | Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, g andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare. |
| Laste ned/opp | Kunne laste ned/opp ulike informasjonstyper fra/til internett. |
| Søke | Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon |
| Navigere | Kunne orientere seg i digitale nettverk, dataspill o.l, dvs. læringsstrategier for bruk av internett. |
| Klassifisere | Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger eller liknende. |
| Integrere | Kunne sammenlikne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (mulitmodalitet). |
| Evaluere | Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk). |
| Kommunisere | Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier. |
| Samarbeide | Kunne inngå i nettbaserte, lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk. |
| Skape/kreere | Kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjenne sider m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og prgramvare. Remiksing. |
Erstad sier at disse komponentene er viktige i dag, men de kan endre seg over tid og nye kan legges til.
Sett i lys av Monitor, Søby og Erstad sine definisjoner av begrepet digital kompetanse så mener jeg at det blir litt for enkelt å si at det er læreren alene som er flaskehalsen i utviklingen av den digitale kompetansen. Ved å se på “Det digitale kompetansehjulet” er det langt flere faktorer som spiller inn.
__________________________________________________________
Litteratur:
Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.
Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536
Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips
Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf
UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplaner for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/
Abonner på:
Innlegg (Atom)