Generasjon.com

Jeg skal i dette innlegget beskrive litt av innholdet i Generasjon.com, skrevet av Elise Seip Tønnessen, 2006. Jeg skal her beskrive noe av det som står i kap. 1-3.


Hun sier at målet med boka er å se på den oppvksten med medier som norske barn og unge har opplevd omkring årtusenskiftet. Tønnessen undersøker det komplekse samspillet i lys av aktuelle tema, og hun viser hvordan det har artet seg gjennom oppveksten for den første generasjonen som har levd hele sitt liv med konkurranse mellom kanalene og en overflod av medietilbud.






Kap 1 En mediegenerasjon
 I boka Generasjon.com gir Elise Seip Tønnessen oss et innblikk i generasjonen som er vokst opp med de nye mediene rundt årtusenskiftet. Hun tar utgangspunkt i egen forskning, der hun har fulgt en gruppe barn og unge gjennom 11 år. "Her trekkes linjene gjennom en barnegenerasjons samliv med mediene, fra de så på Sesam stasjon i førskolealder til de turnerte tv, Internett og mobiltelefoner med største selvfølgelighet." (s. 11)
Kunnskapsproduksjonen og kompetanseoppbyggingen flyttes til stadig nye arenaer for de unge. "Jevnaldrene som kan litt mer enn de andre blir viktige læremestere" (s.12) De unge lærer av de andre unge. 


Ulike perspektiver på barn, unge og medier
Det har vært reist mange spørsmål i forbindelse med forskning på barn og unges mediebruk. Tønnessen sier her litt om vanskegraden det er å få svar på disse spørmålene som gjelder for alle og til alle tider. Hun sier også litt om  at det er viktig å utforske meningsskaping på flere nivåer.


Barn og unge som mediebrukere
"Barn og unge lever i et samfunn som er "mettet" med medier" (s. 16) . Alikevel viser undersøkelser at barn og unges bruk av medier er forholdsvis konstant. Forskjellene viser seg i at barn og unge holder på med forskjellige ting parallelt. TV viser seg fortsatt som det dominerende mediet. Mange har vært eller er bekymret for at mediebruken til de unge skulle virke passiviserende på dem. Forskningen viser her at de unge som er aktive mediebrukere også er aktive på andre områder!


Et ungdomsliv gjennomsyret av medier
Hovedfokuset til Tønnessen her er å forstå mediebruk som en meningsstyrt aktivitet. Hun sier her litt om det kognitive, det emosjonelle, det kulturelle og det institusjonelle. Dette kommer hun også tilbake til i andre kapitler.


Kap 2  Nye og gamle medier
Kapittel 2 fokuserer på ulike endringsprosesser, "hvem som tar nyvinningene i bruk, og hvordan det endrer deres posisjon i medielandskapet." (s. 27)


Nye medier - funksjonalitet og sanselighet
Spredningsmønstre for ny teknologi
Det er store variasjoner når det gjelder hvor raskt de unge tar i bruk ny teknologi. Foreldrene har her mye og si, anskaffelse av den nye teknologien er det jo gjerne foreldrene som står for. Alikevel er det de unges behov og interesser som styrer spredningsmønstrene. 
Her viser Tønnessen til diffusjonsteorien. Den deler spredningen inn i tre faser. "De som tar nyheten i bruk, blir delt inn etter hvor ivrige de er etter å komme i gang med det nye" (s. 30)  Den første fasen er innovatører, så kommer tidlige brukere, deretter den tidlige majoriteten så majoriteten. Helt til slutt er det bare etternølere igjen.
Hun sier videre litt om kjønnsforskjeller, guttene bruker generelt mer tid på data enn jentene. 


Ungdomsrommet som arena for medieeksperimenter
Kjønnsforskjellene gjør seg også gjeldene for hva de bruker data til. Guttene bruker dataen til blant annet spill og kreativ virksomhet, mens jentene er mer opptatt av det sosiale. Tønnessen sier videre noe om mobiltelefoner og bevegelsesfriheten den gir.


Forskyvninger og foretninger
Tilgjengeligheten øker og karakterene endres.Vi har ikke lenger bare overføringsmedier, men vi har også lagringsmedier. Som for eksempel når det gjelder musikk, kan man lagre sine favoritter og høre på de når man vil. Før måtte man holde seg til radioen, og høre på hva som ble spilt der.


En kjapp oppsummering av dette kommer Tønnessen med til slutt i kapitlet. "De sentrale endiringene som "de nye mediene" har medført, kan sammenfattes som økt tilgjengelighet, økt mobilitet og økt kapasitet. For den unge generasjonen som har vokst opp med digitale medier, betyr det at mediebruken har spredd seg ut fra familiens fellesrom til både ungdomsrom og utesteder" (s. 41) Mediebruken gjennomsyrer det meste av det de unge holder på med. 


Kap 3 Mainstream og individuell tilpasning
TV som medium for massene
Det er TV som er det mediet de unge bruker mest. Tønnessen viser her til sin undersøkelse og ser på forskjellen på guttene og jentenes favoritt TV programmer.


Digital underholdning og informasjon
Dataspill er det som skiller mest mellom guttenes og jentenes mediepreferanser. Guttene foretrekker kamp- og strategispill som Counterstrike, mens jentene er opptatt av simuleringsspill som The Sims.
























Differensiering og møter mellom det lokale og det globale
Det dominerende språket i internasjonal medieindustri er engelsk. De hjemlige mediene gir større muligheter for induviduell differensiering, eksempler her er blader, bøker og lydmedier. Tendensen er at de unge velger internasjonale medier etterhvert som de blir eldre. Dette har sammenheng med at de da behersker språket bedre. Tønnessens undersøkelse viser at de fleste nettsteder som de unge besøker likevel er norske. "Oppsummerende kan vi kanskje si at norske unge  brukere gjerne deltar i global kommunikasjon på nettet eller tv-kanalene, men at de likevel for det meste ser verden fra et norsk ståsted." (s. 62)


Fascinasjon og deltakerkultur
Tønnessen sier i dette kapittelet at fascinasjon er det som aktiverer lyst og spenning når det gjelder unges favoritter i ulike medielandskap. Her sier Tønnessen at det først og fremst er preget av affekt. Det å sette seg inn i andre handlinger og erfaringer er viktig, både som virkelighetsflukt og som i og oppsøke en større virkelighet. Samtidig som de unge gjør seg kjent med og tester ut ulike grenser "for følelser som oppstår i et typisk ungdomsliv". (s.63) Det etiske er også en viktig faktor. "Dagens multimodale tekstunivers gir rikelig med muligheter til å erfare tekster med mange sanser." (s.63)  Den tredje faktoren Tønnessen nevner er fascinasjonen som er knyttet til deltakelse og sosial handling. Disse er med på at de opparbeider seg status, og at de får en fellesskapsfølelse med og identifiserer seg med, andre som er opptatt av samme tema som dem selv. Kommunikasjon med andre er altså viktig. 




_____________________________________________________________


Tønnessen, E.S, Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Universitetsforlaget 2007, Oslo