Kommentar, læringsmiljø

Jeg har her skrevet en kommentar til Charles. Denne kommentaren handler om LMS, aktivitet og delingsfunksjon. 

Kommentaren kan du lese her

Kommentar til digital kompetanse

Jeg har skrevet en kommentar til Margit om begrepet digital kompetanse. 

Her har jeg kommet fram til at dette er et meget sammensatt begrep som stadig er i utvikling. 

Kommentaren kan du lese her.

Kommentar til styring og kontroll i skolen

Har kommentert innlegget til Espen Sperlin.
Du finner kommentaren i denne lenka:
 http://espensper.blogspot.com/2011/11/styring-og-kontroll-i-skolen-under.html?showComment=1322482026410#c3358728664417259335

Kommentaren handler om nasjonale prøver.

Kommentar til forhandlingsbarnet

Her viser jeg til kommentaren jeg har skrevet til John Strand, der han tar utgangspunkt i begrepet forhandlingsbarnet. Kommentaren handler kort sagt om om elev- skole- hjem relasjonen og bruk av sosiale meldingstjenester.
Du finner kommentaren her.

Strategi

Digital kompetanse

Kunnskapsløftet gir retningslinjer for bruk av digitale verktøy i skolen. IKT skal brukes i alle fag og på alle trinn. Hva legger man så i begrepet digital kompetanse?  Søby, Erstad, Krumsvik, Baltzersen og Stortingmelding nr 30, definerer alle dette begrepet.
Felles for dem alle er at de sier at dette er et sammensatt begrep.

Morten Søby definerer digital kompetanse i Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen,  som “ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet” (2005).

Ola Erstad (2005, s.101) definerer det som et overordnet begrep og sier at  “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.”


Stortingsmelding nr 30 sier at:

Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn. I dette ligger blant annet å hente frem, lagre, skape, presentere og utveksle informasjon. Evnen til å beherske digitale verktøy er viktig for å fungere i et samfunns- og arbeidsliv som blir stadig mer digitalisert.

Rolf K. Baltzersen deler sin definisjon inn i seks komponenter. Bortsett fra de grunnleggende ferdighetene som er den første komponenten, relaterer han alle de fem andre til internett og den kompetansen man trenger der ( Wikipedia). Dette tar jeg som et uttrykk for at denne er av nyere dato (2009) enn de andre definisjonene og viser hvilken betydning Internett har fått.

I Wikipedia finner vi også at Krumsvik definerer digital kompetanse som en verktøykompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag.

Som vi ser så har disse definisjonene mange likhetstrekk: ferdigheter, kunnskap og holdninger er felles begreper i alle disse. Søby, Stortingsmelding nr 30, Baltzersen og Krumsvik påpeker også at man må kunne skape, presentere og utveksle informasjon, samt holdningsbegrepet.
Sett i lys av disse definisjonene så kan man helt klart si at begrepet er sammensatt, og stadig i endring. Jeg mener at begrepet digital kompetanse, i dag, rommer alle disse elementene som beskrevet ovenfor.

En annen viktig ting i kompetansebegrepet er at skal man kunne kalle seg digitalt kompetent, som lærer, må man ha gode kunnskaper, slik at man kan se på de ulike digitale artefaktene som verktøy for merlæring og ikke bruke verktøyet bare for verktøyets skyld, slik blant andre Krumsvik hevder. Han refereres til i leksjonen om Stategi slik:
“For fagleg bruk av IKT i undervisinga, må læraren utvikla eit pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn. Fag, pedagogikk og digital kompetanse må vevast “saumlaust” saman”.

Ut fra dette kan man altså ikke se på bare én definisjon, men se alle under ett.


_______________________________________

Bjorøy, Kjartan (2011) Strategi -1: Digital kompetanse og lokalt plannarbeid. Hentet fra:https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/812241442$904267951$/RomArkiv/4.+Veke+42-44_prcent_3A+Strategi+og+planarbeid/DKL103_Strategi_I_V42.pdf Publisert som PDF i LMS, Høsten 2011

Erstad, Ola (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet, Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring. Hentet fra:http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-/4/2.html?id=404459

Søby, M (2005) Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo. Hentet fra http://www.ituarkiv.no/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf

Wikipedia. Hentet fra:http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse

Læringsarbeid i "skyen"

Cloud computing

Bildet er hentet fra Vector Graphics

Gjennom læringsarbeid basert på tjenester i “skyen” står vi ovenfor mange nye muligheter og en del utfordringer. Nå er det jo ikke slik at man virkelig henter de ulike nettbaserte applikasjonene og lagrer filene sine oppe i en sky. Dette foregår på en terminal server, som kan være plassert et hvilket som helst sted.
Jeg har litt erfaring med dette i undervisningssammenheng fra vår LMS, Moodle. Der tilbyr Microsoft elevene en tjeneste gjennom Live@Edu. Dette gjør at lagringen av dokumenter skjer i “skyen”. Her har man også delingsmuligheter med andre. Dette gjør da at elevene kan jobbe med, eller i det samme dokumentet, ved for eksempel gruppearbeid, på forskjellige datamaskiner.
Jeg ser at det kan gi store fordeler fordi man da har dokumentene tilgjengelig både hjemme og på skolen. En annen fordel er infrastrukturen med tanke på at programvare på maskinene kan holdes på et minimumsnivå. De nettbaserte applikasjonene ligger da tilgjengelig på nett.

En av utfordringene knyttet til “skyen” er at man må ha tilgjengelig netttilgang og båndbredde på et bra og stabilt nivå. Jeg har erfaringer med at det ikke alltid fungerer som det skal, programmer/applikasjoner som “henger” seg opp kan være et problem i klassesammenheng.

Sosiale medier

Lærerne gjør ikke jobben sin

Endringene som kom ved innføringen av den femte grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet, har vært mange og tildels utfordrende. Man har sett at lærerene har hatt mange nye erfaringer og læringskurven har vel vært veldig forskjellig rundt omkring på de forskjellige skolene. En ting som har utviklet seg i “turbo fart” er bruken av sosiale medier i hjemmene og i skolene. Facebook er den klart største sosiale arenaen.

“Lærerne gjør ikke jobben sin” er overskriften på en artikkel publisert av NRK, Østfold (2011). I denne artikkelen går NTNU- professor Arne Krokan ut mot lærerene og sier at “det er en unnlatelsessynd når lærere ikke bruker sosiale medier i undervisningen”.  Han hevder her blant annet at alle lærerene burde være på Facebook, for å forstå elevenes digitale hverdag.  
Elevene i dagens skole har datamaskinene implementert i sin hverdag. Det er ofte ulik bruk av datamaskiner hjemme og på skolen. Sosiale medier er utstrakt hjemme, og jeg vet at en del av mine 5. klassinger er på Facebook, selv om det er 13 års aldersgrense og de bare er 10. De er også på MSN.  Mine elever bruker også vår LMS, Moodle, som en meldingstjeneste.

Arne Krokan sitt utsagn har vakt store reaksjoner. Artikkelen viser at mange lærere ikke er på Facebook, og vil heller ikke være der. De hevder også at Facebook ikke er noe for dem. De kan ikke se at det er noen verdi ved Facebook- bruk i skolen. Denne mangelen på endring forklarer blant annet Ola Erstad i  Digitalt kompetente skoler, ved å henvise til Cuban, som sier “at lærerne beholder de praksisene de vet fungerer for deres tradisjonelt viktigste oppgave - å formidle kunnskap og verdier”( 2010, s.50) .

Med både positive og negative erfaringer rundt barns bruk av sosiale medier, så ser jeg klart både fordeler og ulemper ved denne bruken. Jeg mener at vi må utnytte den digitale erfaringen og kompetansen de øver opp, dette er komponenter verdt å ta vare på. Dette betyr ikke at jeg mener at man bør ha elevene sine som venn på Facebook, særlig ikke når de ikke er gamle nok. Jeg mener at for mine 5. klassinger så er Moodle og meldingstjenesten der et ypperlig verktøy i bruk av sosiale medier. Dette fordi vi som lærere har mulighet til å følge med på hva elevene skriver til hverandre, og da kan ta opp uheldige episoder på en trygg og ansvarsfull måte.




_________________________________________

Litteratur:


Erstad, Ola (2011) "Digitalt kompetente skoler" i Erstad og Hauge(red): “Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring”, Oslo: Gyldendal Akademisk .


Halvorsen, Kjell Atle (2011) "Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom" i Andreassen, Irgens og Skaalevik (red) "Kompetent skoleledelse", Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Nordli, Sebastian og Olsen, Lotte. (22.08.2011) “Lærerne gjør ikke jobben sin”. Hentet fra
http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7758916