Generasjon.com

Jeg skal i dette innlegget beskrive litt av innholdet i Generasjon.com, skrevet av Elise Seip Tønnessen, 2006. Jeg skal her beskrive noe av det som står i kap. 1-3.


Hun sier at målet med boka er å se på den oppvksten med medier som norske barn og unge har opplevd omkring årtusenskiftet. Tønnessen undersøker det komplekse samspillet i lys av aktuelle tema, og hun viser hvordan det har artet seg gjennom oppveksten for den første generasjonen som har levd hele sitt liv med konkurranse mellom kanalene og en overflod av medietilbud.






Kap 1 En mediegenerasjon
 I boka Generasjon.com gir Elise Seip Tønnessen oss et innblikk i generasjonen som er vokst opp med de nye mediene rundt årtusenskiftet. Hun tar utgangspunkt i egen forskning, der hun har fulgt en gruppe barn og unge gjennom 11 år. "Her trekkes linjene gjennom en barnegenerasjons samliv med mediene, fra de så på Sesam stasjon i førskolealder til de turnerte tv, Internett og mobiltelefoner med største selvfølgelighet." (s. 11)
Kunnskapsproduksjonen og kompetanseoppbyggingen flyttes til stadig nye arenaer for de unge. "Jevnaldrene som kan litt mer enn de andre blir viktige læremestere" (s.12) De unge lærer av de andre unge. 


Ulike perspektiver på barn, unge og medier
Det har vært reist mange spørsmål i forbindelse med forskning på barn og unges mediebruk. Tønnessen sier her litt om vanskegraden det er å få svar på disse spørmålene som gjelder for alle og til alle tider. Hun sier også litt om  at det er viktig å utforske meningsskaping på flere nivåer.


Barn og unge som mediebrukere
"Barn og unge lever i et samfunn som er "mettet" med medier" (s. 16) . Alikevel viser undersøkelser at barn og unges bruk av medier er forholdsvis konstant. Forskjellene viser seg i at barn og unge holder på med forskjellige ting parallelt. TV viser seg fortsatt som det dominerende mediet. Mange har vært eller er bekymret for at mediebruken til de unge skulle virke passiviserende på dem. Forskningen viser her at de unge som er aktive mediebrukere også er aktive på andre områder!


Et ungdomsliv gjennomsyret av medier
Hovedfokuset til Tønnessen her er å forstå mediebruk som en meningsstyrt aktivitet. Hun sier her litt om det kognitive, det emosjonelle, det kulturelle og det institusjonelle. Dette kommer hun også tilbake til i andre kapitler.


Kap 2  Nye og gamle medier
Kapittel 2 fokuserer på ulike endringsprosesser, "hvem som tar nyvinningene i bruk, og hvordan det endrer deres posisjon i medielandskapet." (s. 27)


Nye medier - funksjonalitet og sanselighet
Spredningsmønstre for ny teknologi
Det er store variasjoner når det gjelder hvor raskt de unge tar i bruk ny teknologi. Foreldrene har her mye og si, anskaffelse av den nye teknologien er det jo gjerne foreldrene som står for. Alikevel er det de unges behov og interesser som styrer spredningsmønstrene. 
Her viser Tønnessen til diffusjonsteorien. Den deler spredningen inn i tre faser. "De som tar nyheten i bruk, blir delt inn etter hvor ivrige de er etter å komme i gang med det nye" (s. 30)  Den første fasen er innovatører, så kommer tidlige brukere, deretter den tidlige majoriteten så majoriteten. Helt til slutt er det bare etternølere igjen.
Hun sier videre litt om kjønnsforskjeller, guttene bruker generelt mer tid på data enn jentene. 


Ungdomsrommet som arena for medieeksperimenter
Kjønnsforskjellene gjør seg også gjeldene for hva de bruker data til. Guttene bruker dataen til blant annet spill og kreativ virksomhet, mens jentene er mer opptatt av det sosiale. Tønnessen sier videre noe om mobiltelefoner og bevegelsesfriheten den gir.


Forskyvninger og foretninger
Tilgjengeligheten øker og karakterene endres.Vi har ikke lenger bare overføringsmedier, men vi har også lagringsmedier. Som for eksempel når det gjelder musikk, kan man lagre sine favoritter og høre på de når man vil. Før måtte man holde seg til radioen, og høre på hva som ble spilt der.


En kjapp oppsummering av dette kommer Tønnessen med til slutt i kapitlet. "De sentrale endiringene som "de nye mediene" har medført, kan sammenfattes som økt tilgjengelighet, økt mobilitet og økt kapasitet. For den unge generasjonen som har vokst opp med digitale medier, betyr det at mediebruken har spredd seg ut fra familiens fellesrom til både ungdomsrom og utesteder" (s. 41) Mediebruken gjennomsyrer det meste av det de unge holder på med. 


Kap 3 Mainstream og individuell tilpasning
TV som medium for massene
Det er TV som er det mediet de unge bruker mest. Tønnessen viser her til sin undersøkelse og ser på forskjellen på guttene og jentenes favoritt TV programmer.


Digital underholdning og informasjon
Dataspill er det som skiller mest mellom guttenes og jentenes mediepreferanser. Guttene foretrekker kamp- og strategispill som Counterstrike, mens jentene er opptatt av simuleringsspill som The Sims.
























Differensiering og møter mellom det lokale og det globale
Det dominerende språket i internasjonal medieindustri er engelsk. De hjemlige mediene gir større muligheter for induviduell differensiering, eksempler her er blader, bøker og lydmedier. Tendensen er at de unge velger internasjonale medier etterhvert som de blir eldre. Dette har sammenheng med at de da behersker språket bedre. Tønnessens undersøkelse viser at de fleste nettsteder som de unge besøker likevel er norske. "Oppsummerende kan vi kanskje si at norske unge  brukere gjerne deltar i global kommunikasjon på nettet eller tv-kanalene, men at de likevel for det meste ser verden fra et norsk ståsted." (s. 62)


Fascinasjon og deltakerkultur
Tønnessen sier i dette kapittelet at fascinasjon er det som aktiverer lyst og spenning når det gjelder unges favoritter i ulike medielandskap. Her sier Tønnessen at det først og fremst er preget av affekt. Det å sette seg inn i andre handlinger og erfaringer er viktig, både som virkelighetsflukt og som i og oppsøke en større virkelighet. Samtidig som de unge gjør seg kjent med og tester ut ulike grenser "for følelser som oppstår i et typisk ungdomsliv". (s.63) Det etiske er også en viktig faktor. "Dagens multimodale tekstunivers gir rikelig med muligheter til å erfare tekster med mange sanser." (s.63)  Den tredje faktoren Tønnessen nevner er fascinasjonen som er knyttet til deltakelse og sosial handling. Disse er med på at de opparbeider seg status, og at de får en fellesskapsfølelse med og identifiserer seg med, andre som er opptatt av samme tema som dem selv. Kommunikasjon med andre er altså viktig. 




_____________________________________________________________


Tønnessen, E.S, Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Universitetsforlaget 2007, Oslo

IKT og TPO

Digitale verktøy i tilpasset og spesielt tilrettelagt opplæring

Skolen skal gi alle elever likeverdig opplæring. Tilpasset opplæring er et overordnet begrep for all læring, og noe alle elever har krav på. TPO-modellen til Strandkleiv (2004) kan være et hjelpemiddel for å forstå de ulike rammebetingelsene/faktorene som spiller inn i tilpasset opplæring. Modellen viser at det er mange forutsetninger som skal være på plass for å få til en god tilpasset opplæring.

Skal IKT være en ressurs er det viktig at læreren setter seg godt inn i elevenes utviklingssone. Elevene må få

finne ut hvordan de lærer best, her må læreren fungere som en god veileder. "Elevene må få møte faglige og sosiale utfordringer de er i stand til å mestre alene, i samarbed med eller ved hjelp av andre." (Karlsen og Wølner 2006:188)

Mange elever opplever data som motiverende og mange gjør en større innsats ved denne bruken en de ellers ville ha gjort. "Tilpasninger av vanskegrad og presentasjonsform kan gjøre lærestoffet lettere tilgjengelig for elever." (Karlsen og Wølner 2006:189) 

På sjuende trinn ved vår skole bruker vi i engelskundervisningen, blant annet Stairs sine nettsider. Disse sidene inneholder oppgaver som er nivåbasert. Her kan elevene jobbe på sitt nivå, alene eller sammen to og to. Dette fungerer veldig bra og er motiverende for elevene.

Noen elever har også behov for at undervisningen skal være spesielt tilpasset. Disse elevene får ikke et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. For å få spesialundervisning må det foreligge en sakkyndig erklæring. Det gjøres et enkeltvedtak ut fra den sakkyndige erklæringen. Elever med spesialundervisning har også sin egen individuelle opplæringsplan.

Bruk av IKT for tilpasset undervisning og for spesialtilpasset undervisning kan ifølge Landmark (2008) gjøre det slik at :

                     - Fagstoff blir lettere å forstå

                     - Elevene skriver bedre tekster med færre feil

                     - Selvstendige og selvhjulpne elever

                     - Større integrasjon i klassen både faglig og sosialt

                     - Forbedret it-kompetanse

                     - Kan gi elevene betydningsfull mestring

                     - Tilpasning av undervisningsopplegg - likeverdig undervisning

Læreren er her en viktig ressurs, det er utrolig viktig at læreren ser og bruker IKT der det kan gi merverdi i læringsprosessen!

_______________________________________________________________________

Høiland, T. og Wølner, T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse - om didaktikk for
arbeid med digitale medier i skolen. Oslo, Gyldendal Akademisk.


Karlsen, A.V. og Wølner, T.A. (2006) Den femte grunnleggende ferdighet - Portefølje og
digitale mapper - et sted for læring. Oslo, Gyldendal Akademisk.


Sæterås,K.B (2011)  IKT og TPO- Digitale verktøy i tilpassa og spesielt tilrettelagt opplæring Høgskulen i Volda: Publisert som PDF i LMS.



http://www.elevsiden.no/tilpassetopplaering/1100119987

Sammensatte tekster

I leksjonen Sammensatte tekster har jeg fått mange tips til bruk av ulike verktøy. Sammensatt tekst er definert slik i Kunnskapsløftet :

 Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av uttrykksformer i teksten. (LK06)

I Kunnskapsløftet er noen av målene etter 7. trinn disse: 
Norsk:

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

• bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner

• bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon

Engelsk 

• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster(LK06)

Ut fra disse konkrete læreplanmålene tenker jeg at bruksmulighetene er mange. 
Jeg har sett på og "satt meg inn" i verktøyet, Comic life.  Dette er et lisensiert program. Jeg har nå en prøveversjon som jeg kan bruke i 30 dager. Ser helt klart at dette er det verdt å bruke pengene sine på! 

Bruken av dette ser jeg helt klart at passer bra for mine elever. Jeg tenker da spesielt i norsk. Ut fra læreplanmålene som er beskrevet ovenfor oppfyller dette programmet disse kravene. Her kan elevene lage seg en tegneserie,veggavis eller noe lignende med gitte tema, ut fra læreplanmålene.  

Her viser jeg et bilde fra av ett av mine forsøk.

Gjennom dette arbeidet har jeg også sett på verktøyet Xtranormal.

Dette er en sosial programvare og en nettbasert applikasjon. Dette er et fint verktøy i animasjonsfilm-sjangeren.

Dette kan jeg se for meg brukt i engelskundervisningen. Her kan elevene få fin trening i å skrive på engelsk, noe som for mange kan være litt vanskelig. Her ser de resultatet med en gang, og de kan fint "høre" om de skriver noen feil. Dette kan være et fint "redskap for å skape tekster" (LK06)
Xtranormal koster dessverre penger, det kreves  at du har "poeng" som man kan kjøpe, for at man kan lage filmer. Jeg startet, uten at jeg visste dette opp med to animasjonsfilmer, noe som medførte at jeg ikke hadde nok poeng til å publisere dem. Har brukt utklippsverktøyet, så her er iallefall et bilde av mitt forsøk.

Siden dette koster penger, og at man må ha poeng for at man kan publisere filmene sine, ser jeg at dette dessverre ikke egner seg til bruk i min undervisning. Synd for dette var morsomt og jeg ser at dette kunne ha gitt en merverdi i undervisninga.


Gjennom arbeidet med Sammensatt tekst har jeg nå fått mange nye innspill som jeg gleder meg til at elevene mine skal få prøve ut.

Gruppeoppgave sosial programvare

I denne oppgava skal vi se på ulike nettsamfunn, med "fagbriller". Gruppe 3 har valgt følgende nettsamfunn som vi presenterer i vedlegget: Del og bruk, Moodle og Wikipedia. Vi har valgt disse tre nettsamfunnene fordi vi ser  god nytte av dem i undervisningen vår. Her ser vi på hva disse tjenestene er, hva slags funksjon de har og hva som gjør disse verktøyene "sosiale".

Wikien vår ligger her

Nettbasert tankeverktøy, Mindomo

Gjennom arbeidet med Mappeoppgave 1, har gruppe 3 laget et tankekart om bruk av sosiale medier i skolen. Vi har jobbet med Mindomo, som er et nettbasert tankekartverktøy. Her har vi hver for oss kommet med innspill til hva som bør være med i oppgaven.
Her er et bilde av tankekartet vårt. Vil du se mer, altså utvidelsene, ligger det under linken litt lengre ned.

Her kan du se tankekartet vårt.

sosial web

Arbeid med nettsamfunn er nytt og ukjent for meg. Jeg har i utgangspunktet hatt et prinsipp om at jeg ikke skal være med i slike nettsamfunn. Jeg ser vel nå for meg at dette prinsippet ikke helt gir mening... siden jeg slett ikke hadde noen gode grunner for at jeg ikke skulle være med, bortsett fra at det var et prinsipp...
Jeg har nå meldt meg inn i  ulike nettsamfunn.  Tre av dem forklarer jeg litt om her: Det er del og bruk, Facebook og Twitter. Siden alle disse samfunnene bare er noe jeg har hørt om før og ikke vært delaktig i, er jeg ganske så blank på dette. Jeg ser helt klart allerede nå, at her har jeg mye å hente!

Del og bruk er et .ning nettverk, der lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, deler sine kunnskaper. Dette ser jeg helt klart for meg som et godt verktøy for min egen del. Nettverket er delt inn i ulike grupper, der man kan melde seg inn i de forskjellige ut fra ønsker og interesser. Har her funnet en del som er veldig interessant.

Facebook er et sosialt nettverk der brukeren kan kommunisere med andre brukere. Man oppretter sin egen profil, med diverse opplysninger om seg selv. Så legger man til andre brukere som man da kan kommunisere med. Facebook har jeg brukt for å komme i kontakt med tidligere studievenner og andre som jeg etterhvert har hatt liten kontakt med. Ser at dette er fint for å holde kontakt både med familie og "gamle" venner. Bruker det også for å holde meg oppdatert på hva som skjer, mange legger ut mye informasjon. Ser ikke helt verdien i dette i min undervisning, da det er 13 års aldersgrense på Facebook, og mine elever ikke er gamle nok til å være med i dette nettsamfunnet. Jeg vet likevel at det er mange av elevene mine som er her...
Jeg kan godt se for meg at dette nettsamfunnet er avhengighetsskapende, jeg har brukt mange timer her allerede!

Twitter er en mikrobloggtjeneste hvor en skriver korte personlige meldinger på inntil 140 tegn. Her kan en "følge" personer eller grupper. Ser at på eldre trinn, kan Twitter brukes til chat, når man skriver oppgaver sammen. På trinnet som jeg underviser, ser jeg ikke helt at dette kan brukes.

Hensyn

Øvingsoppgaver

1. Bilde av Kjell sine barn i en altfor stor kjeledress: "Sett at du fant dette bildet på en privat hjemmeside, synes det var morsomt og kanskje passet det inn som illustrasjon til noe du ville skrive om på nettet": Her hadde jeg trengt tillatelse fra foreldrene, samt de som står bak nettsida, for å kunne publisere bildet.

I en klassesituasjon, der jeg er fotografen, hadde jeg også trengt tillatelse fra foreldrene, før jeg eventuelt kunne ha publisert bildet. Hvis ikke jeg er fotografen måte jeg ha innhentet tillatelse fra han/hun.

2. Bilde av Kjell sine barn på en lekeplass: "Sett at det var dine barn, men en annen person hadde tatt bildet": Her måtte jeg og fotografen bli enige om bildet skulle publiseres.

I en klassesituasjon måtte jeg ha innhentet tillatelse fra foreldrene og fra den som har tatt bildet.

3. Hvis det hadde vært mine barn og jeg tok bildet: Her har jeg i utgangspunktet rettighetene til bildet, men jeg synes at barna skal bli hørt, selv om de juridisk sett ikke må høres, siden de er under 15 år.




Øvingsoppgave 3

Samtykkeskjema

På skolen vår har vi skjema, laget av Trysil kommune. Dette sender vi ut ved skolestart. Det ser slik ut.

Dette skjemaet gir foreldrene/foresatte muligheten til å tillate eller ikke tillate bruken av bilder for sine egne barn. Setningen der det står at hvis man ikke leverer skjemaet, så gir man sin tillatelse til at bildene blir brukt, er vel ikke helt i tråd med dagens regler....  Ut ifra det så er dette etter min mening et aktivt skjema og et passivt skjema. Denne setningen bør ut fra skjemaet. Man har jo erfaring med at noen barn ikke leverer alle papirer hjemme, så da kan det være noen som ikke får tatt stilling til om bilder av deres barn skal legges ut på nettet.




I forbindelse med at 6. klassene skulle være med på et TV program i fjor, laget vi på 6. klasse teamet ett nytt skjema. Det er noe helt annet å skulle legge bilder ut på nett, enn det å være i full offentlighet på TV. Dette er et aktivt skjema, og foreldrene måtte skrive under på om deres barn fikk være med, eller ikke være med.