Nettbasert tankeverktøy, Mindomo

Gjennom arbeidet med Mappeoppgave 1, har gruppe 3 laget et tankekart om bruk av sosiale medier i skolen. Vi har jobbet med Mindomo, som er et nettbasert tankekartverktøy. Her har vi hver for oss kommet med innspill til hva som bør være med i oppgaven.
Her er et bilde av tankekartet vårt. Vil du se mer, altså utvidelsene, ligger det under linken litt lengre ned.

Her kan du se tankekartet vårt.

sosial web

Arbeid med nettsamfunn er nytt og ukjent for meg. Jeg har i utgangspunktet hatt et prinsipp om at jeg ikke skal være med i slike nettsamfunn. Jeg ser vel nå for meg at dette prinsippet ikke helt gir mening... siden jeg slett ikke hadde noen gode grunner for at jeg ikke skulle være med, bortsett fra at det var et prinsipp...
Jeg har nå meldt meg inn i  ulike nettsamfunn.  Tre av dem forklarer jeg litt om her: Det er del og bruk, Facebook og Twitter. Siden alle disse samfunnene bare er noe jeg har hørt om før og ikke vært delaktig i, er jeg ganske så blank på dette. Jeg ser helt klart allerede nå, at her har jeg mye å hente!

Del og bruk er et .ning nettverk, der lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for sosial web, deler sine kunnskaper. Dette ser jeg helt klart for meg som et godt verktøy for min egen del. Nettverket er delt inn i ulike grupper, der man kan melde seg inn i de forskjellige ut fra ønsker og interesser. Har her funnet en del som er veldig interessant.

Facebook er et sosialt nettverk der brukeren kan kommunisere med andre brukere. Man oppretter sin egen profil, med diverse opplysninger om seg selv. Så legger man til andre brukere som man da kan kommunisere med. Facebook har jeg brukt for å komme i kontakt med tidligere studievenner og andre som jeg etterhvert har hatt liten kontakt med. Ser at dette er fint for å holde kontakt både med familie og "gamle" venner. Bruker det også for å holde meg oppdatert på hva som skjer, mange legger ut mye informasjon. Ser ikke helt verdien i dette i min undervisning, da det er 13 års aldersgrense på Facebook, og mine elever ikke er gamle nok til å være med i dette nettsamfunnet. Jeg vet likevel at det er mange av elevene mine som er her...
Jeg kan godt se for meg at dette nettsamfunnet er avhengighetsskapende, jeg har brukt mange timer her allerede!

Twitter er en mikrobloggtjeneste hvor en skriver korte personlige meldinger på inntil 140 tegn. Her kan en "følge" personer eller grupper. Ser at på eldre trinn, kan Twitter brukes til chat, når man skriver oppgaver sammen. På trinnet som jeg underviser, ser jeg ikke helt at dette kan brukes.

Hensyn

Øvingsoppgaver

1. Bilde av Kjell sine barn i en altfor stor kjeledress: "Sett at du fant dette bildet på en privat hjemmeside, synes det var morsomt og kanskje passet det inn som illustrasjon til noe du ville skrive om på nettet": Her hadde jeg trengt tillatelse fra foreldrene, samt de som står bak nettsida, for å kunne publisere bildet.

I en klassesituasjon, der jeg er fotografen, hadde jeg også trengt tillatelse fra foreldrene, før jeg eventuelt kunne ha publisert bildet. Hvis ikke jeg er fotografen måte jeg ha innhentet tillatelse fra han/hun.

2. Bilde av Kjell sine barn på en lekeplass: "Sett at det var dine barn, men en annen person hadde tatt bildet": Her måtte jeg og fotografen bli enige om bildet skulle publiseres.

I en klassesituasjon måtte jeg ha innhentet tillatelse fra foreldrene og fra den som har tatt bildet.

3. Hvis det hadde vært mine barn og jeg tok bildet: Her har jeg i utgangspunktet rettighetene til bildet, men jeg synes at barna skal bli hørt, selv om de juridisk sett ikke må høres, siden de er under 15 år.




Øvingsoppgave 3

Samtykkeskjema

På skolen vår har vi skjema, laget av Trysil kommune. Dette sender vi ut ved skolestart. Det ser slik ut.

Dette skjemaet gir foreldrene/foresatte muligheten til å tillate eller ikke tillate bruken av bilder for sine egne barn. Setningen der det står at hvis man ikke leverer skjemaet, så gir man sin tillatelse til at bildene blir brukt, er vel ikke helt i tråd med dagens regler....  Ut ifra det så er dette etter min mening et aktivt skjema og et passivt skjema. Denne setningen bør ut fra skjemaet. Man har jo erfaring med at noen barn ikke leverer alle papirer hjemme, så da kan det være noen som ikke får tatt stilling til om bilder av deres barn skal legges ut på nettet.




I forbindelse med at 6. klassene skulle være med på et TV program i fjor, laget vi på 6. klasse teamet ett nytt skjema. Det er noe helt annet å skulle legge bilder ut på nett, enn det å være i full offentlighet på TV. Dette er et aktivt skjema, og foreldrene måtte skrive under på om deres barn fikk være med, eller ikke være med.

Regneark

Regneark

Alle mine undervisningstimer er på 7. trinn. Her er en liste over fagene, der regneark kan benyttes eller bør benyttes. 

Matematikk: Her brukes regneark til kapittelet som heter "behandling av data". For eksempel de berømte terningkastene... Vi bruker læreverket Abakus fra Aschehoug.

Kroppsøving: Her brukes regneark til diverse registreringer. Her er det et bildet av et eksempel på regneark brukt i svømming.  Her har altså elevene i 7A og 7B svømt så langt de kan i løpet av en svømmetime. Jeg har registrert antall svømte lengder, har laget regnearket slik at det regnet ut antall svømte meter. Har også tatt med totalt antall svømte meter i klassene, og gjennomsnitt i de to klassene. Har satt inn et stolpediagram i 3D, for lettere å se resultatene. Regnearket er laget i Excel. Dette regnearket er nokså enkelt, så dette kunne også elevene selv ha laget, med litt hjelp fra lærer. Regneark kan også benyttes til planlegging av overnattingstur, som er et av målene i KL06.

Naturfag: her brukes regneark til diverse registreringer og målinger.

Samfunnsfag: Her kan regneark også brukes til diverse registreringer. Som for eksempel registrering av forurensning i ulike verdensdeler.

Ellers bruker vi på 7. trinn regneark til registrering av forskjellige resultater. Vi har hver uke ukeprøve, gloseprøve og ukas ord prøve. Disse resultatene registrerer vi i forskjellige regneark, veldig nyttig til for eksempel utviklingsamtaler!

Øvingsoppgave 2 Plagiat og kopiering

Plagiering

Digitale tekster, plagiat og hva slags utfordringer vi står ovenfor i skolen i denne sammenhengen skal jeg skrive litt om her. Plagiat og kopiering er en kjent utfordring som vi står ovenfor i skolehverdagen.  På sjuende trinn er kopiering av tekst et kjent problem, spesielt i fag som samfunnsfag og RLE. Når man får i oppgave å finne ut av for eksempel andre verdenskrig, søker noen på andre verdenskrig og kopierer de første linjene over i et nytt dokument. Klipp og lim er noe de blir veldig gode til etterhvert! Det spiller ingen rolle om de helt skjønner hva som står der, de har gjort oppgaven! Ferdig med det. 
Det å skulle gjøre teksten til sin egen, skrive med egne ord om hva som står i dokumentet er for mange veldig vanskelig. Plagiering av tekster, sånne som fortellinger og så videre i norskfaget ser vi i sjelden grad på sjuende trinn. 
Mange elever på mellom trinnet har nok vanskeligheter med å forstå at plagiering er juks, dette må man jobbe mye med. Jeg kan ikke helt se at det er en bevisst handling for å jukse, at de kopierer noe fra andre. Det er veldig viktig at man jobber mye med kildelære!

Høstbilder med lyd

Lyd

I arbeidet med lydleksjonene har jeg lært utrolig mye nytt! Her har jeg lagt lyd til noen av høstbildene jeg har tatt. Lyden har jeg fått av John Strand, han har spilt den inn med lissensierte hjelpemidler og uten opphavsrettigheter. Lyden har jeg redigert i Audacity, ved at jeg har gjort den om fra stereospor til monospor. Jeg har normalisert lyden, og brukt verktøyet ton inn og ton ut.

Øvingsoppgave 1. Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet

Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet
I Kunnskapsløftet 06, står det at det er fem grunnleggende ferdigheter som skal jobbes med i alle fag. Disse er å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. Utfordringene for lærerne har vært mange, de har måttet sette seg mange, og for noen helt ukjente, oppgaver. Fra det å kanskje kun bruke datamaskin i spesialundervisning og i "data"timer, til det og skulle integrere det i alle fag. Der det før muligens var ett data rom, har det nå kommet mange datamaskiner på klasserommene. Utfordringene har vel stått i kø! Mulighetene i dagens klasserom er mange. Det å skulle integrere digitale verktøy i fagene er ikke lenger så vanskelig, rammebetingelsene er i allefall mer tilstede nå. 
Erfaringer tilsier også at mange elever motiveres mer til læring når de får bruke digitale verktøy. Denne motivasjonen må vi ta godt vare på!


Jeg skal her se litt på forskjellige typer skjermtekst, det vil si all tekst som er på en skjerm, og som er meningsbærende bare på skjermen.
Hypertekst er en tekst som har et overordnet prinsipp. Leseren kan selv bestemme om han vil lese videre, han må da trykke på en lenke/peker, for å komme videre i teksten. Nettaviser er et godt eksempel på slike tekster som vi møter i dagliglivet. 


Interaktivitet og mulitmodalitet er tekster som krever at elevene må være aktive i læringsprosessen. De krever også at flere medier fungerer sammen. 


Eksempler på lenker med hyperteks,interaktivitet og multimodalitet:


Her er en hypertekstlenke, hentet fra Trondheim
Lesespillet den brennende eika, hentet fra Innbygda.info


Salaby er et "læringsunivers"  for 1. til 4. trinn. Disse sidene er veldig inspirerende for elevene, de inneholder undervisningsmateriale i alle fag. Disse sidene anbefales!




Zeppelin fra Aschehoug er et norskverk som vi bruker på skolen vår. Disse sidene besøkes titt og ofte, her er det mange fine og utfordrene oppgaver til elevene.


Stairs fra Cappelen og Damm har noen veldig fine sider. Disse bruker vi endel i etterarbeidet med kapittelene. Det er veldig fine repetisjonsoppgaver, med differensierte oppgaver, så her bør alle elevene få et stort læringsutbytte!