Design

Oppgave nr. 1

Her har jeg sett på noen forskjellige nettsider, og jeg vil nå komme med noen kommentarer på hvorfor jeg liker/ikke liker disse sidene. Har her sett på fremsiden, sideoppsettet og navigasjonen. Dette gjør jeg før jeg leser leksjonen og det tilhørende pensumstoffet, mulig jeg forandrer syn på disse sidene etter at jeg har lest dette....


http://www.horvei-elektro.no/
Dette er siden til en elektrobutikk. Jeg synes den er ganske kjedelig fordi den nesten ikke har noen bilder, kun en logo. Ut fra sideoppsettet så kan man ikke “se” hva slags elektrobutikk dette er. Men øverst på siden er det et støpsel, så jeg antar at de driver med installasjon av strøm. Savner informasjon om hva slags arbeid de utfører. Det er heller ingen form for navigasjon på siden, kun telefonnr. Så dette er en side med veldig lite informasjon, kun navn og telefonnummer er oppgitt. Sikkert bra hvis man kjenner til bedriften og kun er ute etter et telefonnummer....


http://www.spartacus.schoolnet.co.uk
Dette er en side laget av John Simkin. Han har skrevet litt om seg selv, han er lærer og har laget siden ut fra inspirasjon fra  Bruner. Denne nettsiden handler om historie og matematikk. Fremsiden viser bilder av noen historiske personer, man kan klikke på bildene og få mer informasjon. Matematikksidene er delt inn etter trinn, fra barnehagen og oppover. Jeg synes denne siden ser veldig bra og oversiktelig ut. Mange fine illustrasjoner og navigasjonen er enkel, man kommer lett til de sidene man er interessert i.




http://home.online.no/~dagegset/postkasser.cfm
Dette er siden til Dag Egset, han lager blant annet postkasser for salg. Jeg synes denne siden er veldig fin. Den har informasjon om postkassene og fine bilder som illustrerer hvordan produktet ser ut. Her er opplysningene konkrete med priser, leveringstid og adresse til hvor man kan bestille produktene. På venstre side er det også linker til andre treprodukter han selger, ut fra dette kan jeg si at navigasjonen er bra.

Problemformuleringstrakt

Problemformuleringstrakt for produksjon av nettavis for 5. trinn.
I dette innlegget skal jeg bruke problemformuleringstrakten til og formulere et produktmål. Med utgangspunkt i emnet digital kompetanse skal jeg komme fram til en avgrenset problemformulering som kan måles.

.
Tema: Digital kompetanse
Avgrensning:
Digital kompetanse er et stort tema og ikke mulig eller overkommelig at man skal lage en nettavis ut fra dette. Så her må man avgrense temaet. Den første avgrensningen jeg gjør er å avgrense tematisk, her tar jeg utgangspunkt i et svakt punkt hos mange elever, nemlig fillagring. Jeg vil at elevene mine skal få god kunnskap i hvor og hvordan man lagrer filene sine. Så ser jeg på målgruppen for prosjektet, i dette tilfellet elever på 5. trinn. Min avgrensede problemstilling blir da: Hvor er fila mi? Med underpunktet: Lære hvordan man skal lagre filer på skolens datamaskiner
Videre gjennom trakten og fram til produktmålet, så vil jeg at elevene skal lage en nettavis der de viser hvordan og hvor man lagrer filene sine på skolens datamaskiner.
Ut fra dette tror jeg at produktet lett kan måles. Man kan i etterkant se hvor mange av elevene som lagrer filene sine riktig. Kan de det ikke, så kan de jo gå til nettavisen og se hvordan det skal gjøres...

Mediedanning og mediepedagogikk

Østerud og Vettenranta skriver i boka “Mediedanning og mediepedagogikk” (Vettenranta, 2007) henholdsvis kapitlene “Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?” og “Mot mediedysleksiens tidsalder”. Her ser de blant annet på dannelsesbegrepet, og erkjennelsen ved  viktigheten av at utviklingen er i stadig forandring. Jeg skal i dette innlegget se på noe av det de sier om dannelsesbegrepet og dannelsestenkningen.

Vettenranta åpner sin artikkel slik:

De unge, som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar (2007, s. 13).

Videre i artikkelen støtter hun opp om dette utsagnet der hun blant annet sier at
mediekompetanse “er en målrettet virksomhet som støtter identitetsoppbygging og danning” (2007, s. 17).

Som Vettenranta sier må man også se på hvordan mediene er sosiale og kulturelle “konstruksjoner” og ikke bare tekniske ( 2007, s. 19).  Motsetningene elevene møter i sin livsstil på fritiden og det de møter på skolen kan være stor. “Skolen formidler bestemte verdier, kunnskaper og holdninger, mens mediekulturen og ungdomskulturen representerer andre verdisett” (2007, s. 19). Spørsmålet er hvordan skolen takler denne utfordringen. Hun sier videre at “De unge trenger mediekompetanse for å forstå den flerkulturelle verden globalt og som en forutsetning for å delta i demokratiske prosesser som aktører i fellesskapet lokalt” (2007 s. 31) Altså for å fungere bra og ta del i dagens mediesamfunn.

Østerud åpner artikkelen sin med dette:

Vi ser en dreining over mot en mer dynamisk dannelsesprosess, der mennesket ikke nøyer seg med å overta nedarvede forestillinger og oppsamlede kunnskaper, men aktivt danner seg selv i dialog med sine kulturelle og sosiale omgivelser. (Østerud, 2007, s. 34)

Jeg synes dette er en god oppsummering av hans artikkel, der han legger mye vekt på at man må se på danningen som en kontinuerlig prosess. Han beskriver dannelsesprosessens utviklingsforløp opp gjennom årene, fra M87 og til dagens Kunnskapsløftet LK06.  

Østerud trekker også fram Vygotskys begrep om mediering, der han sier at

Begrepet innebærer at våre læringsprosesser skjer gjennom en eller annen form for samspill med personer i omgivelsen, og der omgivelsen blir mediert gjennom de kulturelle redskapene (artefaktene) som er for hånden. Med andre ord vil omgivelsen via slike redskaper ha betydelig innflytelse på hvordan vi orienterer oss og handler i virkeligheten (2007, s. 46).

Dette viser han gjennom denne modellen.


Jeg har nå sett på og kommentert noe av det Vettenranta og Østerud sier  om dannelsesbegrepet og utvikling. Begge artiklene sier noe om forandringer i samfunnet, og også at mediekulturen stadig er i endring. Elevene sitter på kunnskap som de har ervervet seg på ulike arenaer og i ulike kontekster. Det er “godt dokumentert gjennom forskning både at elevenes hverdagserfaringer i beskjeden grad trekkes inn i skolens undervisning, og at skolekunnskapen sjelden blir utnyttet når elevene etter avsluttet skolegang konfronteres med hverdagslivets utfordringer”. (Østerud, 2007, s. 52). Man må ta med seg dette inn i klasserommet, og se på elevene som gode mediebrukere, slik at de kan utnytte denne kunnskapen videre. Det de derimot trenger hjelp til er blant annet mediekompetanse.
Artiklene sier også noe om at man må se på helheten og samspillet, som i den sosiokulturelle tenkningen, og ikke bare de ulike artefaktene alene. Nå som vi skal igang med produksjon av medieinnhold som nettavis, nettradio og video er det viktig at vi tar med oss denne tenkningen av dannelse inn i begrepet digital kompetanse og i det videre arbeidet, noe som jeg tror vil bli utfordrende og spennende....






_____________________________________________________________________________
Litteratur:

Vettenranta, S. (2007) Mot mediedysleksiens tidsalder?. S Vettenranta (Red.), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Østerud, S. (2007) Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?. S. Vettenranta (Red), Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.