I forbindelse med emnet "Lærende organisasjoner" hadde vi gruppearbeid ut fra ulike modeller om organisasjonskunnskap. I dette innlegget viser jeg hva John og jeg skrev om de 8 faktorene som Ola Erstad beskriver for integrering av IKT i læringsarbeidet.
I boka “Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring” (2011) skriver Ola Erstad i 3. kapittel bl.a. om “Utviklingsorientering og digitalt kompetente skoler”. Basert på erfaringer fra prosjektene PILOT, PLUTO og Lærende nettverk trekker han fram at skolers utviklingsforløp er avhengig av spesielt 8 faktorer og samspillet mellom disse:
•Tydelig ledelse og strategi:
Om skolene har ledere som har en klar og realistisk måte å utvikle strategier på, holder fast ved utviklingsarbeid, kommuniserer godt internt, klarer å drive andre, er teambyggere internt, er nettverksaktører internt og eksternt og har konkrete strategier.
Egne erfaringer: På flere punkter synes vi ledelsen gjør en god jobb. Vi har bra kommunikasjon internt og det er lett å “bli hørt” i forhold til egne synspunkter/problemer. Derimot oppleves det som at utviklingsarbeid blir litt tilfeldig. Det som skal gjøres, bestemmes “fra oven”, og vi får ikke noe eierforhold til dette arbeidet. Noen ganger er vi i tvil om hva poenget er med det vi gjør.
•Velfungerende infrastruktur:
Om skolene har en infrastruktur som fungerer optimalt, teknologi som ikke hindrer utviklingsarbeid, gode strategier og støttesystemer for å håndtere teknologisk motstand og gode støttesystemer i form av samarbeid med andre skoler og skolemyndigheter.
Egne erfaringer: Infrastrukturen ved vår skole kunne vært klart bedre på en del områder. Vi har altfor få maskiner i klasserommene, noe som gjør at det blir mye venting og uro når disse skal benyttes. Inneværende skoleår har vi fått eget datarom med plass til 25 elever, og dette hjelper bra på situasjonen, men med 14 klasser blir det ikke mange timer pr. klasse. Videre har vi stor mangel på Smartboards. Foreløpig er det bare 1.- og 2.klassene som er tilgodesett med slike.
Videre opplever vi det som problematisk at ikke elevene kan ha med og benytte egne PC-er. P.g.a. sikkerheten får de ikke tilgang til hverken internett eller elevlager unntatt på skolens maskiner. Dermed bortfaller muligheten til å øke maskintettheten når vi jobber med diverse prosjekter. I tillegg kan vi nevne at vår læringsplattform, Moodle, gir elevene tilgang til bruk av noen Microsoft Office-programmer, men ikke lærerne. Dette gjør ting litt mer tungvinne enn de hadde behøvd å være. At disse versjonene er “strippet” slik at de til dels er lite anvendelige i en del sammenhenger, gjør jo ikke saken bedre.
Et annet problem er skrivere. Vi har for få, og dermed må elevene hente sine utskrifter i et annet klasserom, og dette forstyrrer da ofte undervisningen der. At skriverne ofte ikke virker, eller at elevene ikke vet hvilket rom utskriften har havnet i, bidrar også til frustrasjon og unødig uro.
•Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer:
Innføringen av digitale medier i skolene skaper nye vilkår for arbeidsmåter og organisering av elevenes læringsarbeid. Manglende pedagogisk strategi og baktanke blir fort en utfordring, samtidig som teknologien gir større muligheter for variasjon og fleksibel planlegging. Mange lærere klager over for lite tid til endring og omstilling. Her må skoleledelsen skape drivkraft og tilrettelegge for endrings- og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier.
Egne erfaringer: Det har vært og er fortsatt opp til hver enkelt lærer og hvert enkelt klasseteam å gjøre seg nytte av de mulighetene som ligger der. Vi mangler i stor grad en felles strategi på dette feltet, men skal det kunne gjennomføres, må kompetansen heves betraktelig hos mange lærere. Dette krever i sin tur en egen strategi.
•Digitale læringsressurser:
Savn av gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter, er noe mange lærere savner. Teknologiutviklingen gir nå mulighet til at man selv kan bli innholdsprodusenter istedenfor innholdskonsumenter, noe som mange skolemiljøer ikke har tatt inn over seg. Dette gjøres ved for eksempel gjennom blogger og wiki .
Egne erfaringer: Gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter har vi blant annet gjennom de forskjellige lærerverkene/ forlagene som har ulike nettsteder. Disse ressursene er som regel veldig bra. Elevene våre har jobbet med en del ulike nettressurser, som vi har lenket til i læringsplattformen vår. Elevene som innholdsprodusenter har vi jobbet litt med gjennom Photostory og presentasjoner. Her burde vi ha gjort noe mer, men som Erstad sier så er det mange skolemiljøer som ikke har tatt denne nye teknologien inn over seg.
•Utviklingsorientert skolekultur:
Begrepet skolekultur innbefatter arbeidsmåter og organisering, hverdagsrutiner og opplevelse av arbeidsplassen. Å være utviklingsorientert betyr at skolene har et kollektivt samarbeid mot felles mål og at utvikling aldri avsluttes. Kompetanseutvikling, strategiarbeid, delingskultur og åpen kommunikasjon, er ulike støttestrukturer for å bygge opp under skoleutviklingen. Det er også viktig hvordan teknologien integreres i skolestrukturen, evt. hvordan skolestrukturen tilpasses nye situasjoner med bruk av digitale medier.
Egne erfaringer: Vi mener å kunne hevde at kulturen ved vår skole oppleves som bra, men at dagene er hektiske. Trivselsfaktoren er høy både blant elever og ansatte. De ulike støttestrukturene for å bygge oppunder skoleutviklingen er erfaringsmessig litt ulikt ivaretatt på vår skole. Skolen vår mangler litt langsiktig planarbeid, og opplevelsen av samarbeid mot felles mål er nok dessverre litt fraværende.
•Vurderingssystemet:
Gjennom en fortsatt summativ vurderingsform av elevenes læring, er det vanskelig å få til noen endring. Flere skoler har utforsket andre vurderingsformer som digitale mapper.
Egne erfaringer: Vi jobber stadig med å bli bedre og mer bevisste på “underveisvurdering” til elevene. Igjen er det det å ha tid til hver enkelt elev som oppleves som vanskelig. Digitale mapper er ikke innført som vurderingsform hos oss foreløpig.
•Integrert pedagogisk bruk:
Hvordan skoler makter å integrere medier i det pedagogiske arbeidet og hvordan læringspraksisen endres gjennom dette er viktig i et skoleutviklingsperspektiv. Det er her viktig med støtte gjennom lærersamarbeid og teamorientering.
Egne erfaringer: Som et eksempel kan vi nevne at vi gjennom Moodle, som er vår LMS, har tilgang til TV2 skole. Den blir hovedsaklig brukt på mellomtrinnet. Dette er en fin måte å få elevene mer samfunnsengasjerte på. Oppgavene til TV2 skole er også fine som samarbeidsoppgaver både gjennom bruk av digitale tavler (som da bare småskoletrinnet ved vår skole har..) og som fellesoppgaver med bruk av pc og projektor.
•Eksternt samarbeid:
Skoler kobles til lokalmiljøet og sees på som en del av hele lokalmiljøets utvikling. Dette er spesielt viktig for små skoler i distriktene. I tillegg gir teknologien muligheter for nye samarbeidsformer både nasjonalt og internasjonalt.
Egne erfaringer: På vår skole, som er en “distriktsskole” i en turistkommune, har vi lite samarbeid med resten av lokalmiljøet. Orientering mot nasjonalt og internasjonalt samarbeid blir også i liten grad utnyttet.
Motforestillinger/mangler ved modellen:
Denne modellen ser ut til å dekke alle aspekter ved denne type skoleutvikling. Vi kan ikke se at det er mangler ved den, og vi har følgelig ingen motforestillinger.
•Tydelig ledelse og strategi:
Om skolene har ledere som har en klar og realistisk måte å utvikle strategier på, holder fast ved utviklingsarbeid, kommuniserer godt internt, klarer å drive andre, er teambyggere internt, er nettverksaktører internt og eksternt og har konkrete strategier.
Egne erfaringer: På flere punkter synes vi ledelsen gjør en god jobb. Vi har bra kommunikasjon internt og det er lett å “bli hørt” i forhold til egne synspunkter/problemer. Derimot oppleves det som at utviklingsarbeid blir litt tilfeldig. Det som skal gjøres, bestemmes “fra oven”, og vi får ikke noe eierforhold til dette arbeidet. Noen ganger er vi i tvil om hva poenget er med det vi gjør.
•Velfungerende infrastruktur:
Om skolene har en infrastruktur som fungerer optimalt, teknologi som ikke hindrer utviklingsarbeid, gode strategier og støttesystemer for å håndtere teknologisk motstand og gode støttesystemer i form av samarbeid med andre skoler og skolemyndigheter.
Egne erfaringer: Infrastrukturen ved vår skole kunne vært klart bedre på en del områder. Vi har altfor få maskiner i klasserommene, noe som gjør at det blir mye venting og uro når disse skal benyttes. Inneværende skoleår har vi fått eget datarom med plass til 25 elever, og dette hjelper bra på situasjonen, men med 14 klasser blir det ikke mange timer pr. klasse. Videre har vi stor mangel på Smartboards. Foreløpig er det bare 1.- og 2.klassene som er tilgodesett med slike.
Videre opplever vi det som problematisk at ikke elevene kan ha med og benytte egne PC-er. P.g.a. sikkerheten får de ikke tilgang til hverken internett eller elevlager unntatt på skolens maskiner. Dermed bortfaller muligheten til å øke maskintettheten når vi jobber med diverse prosjekter. I tillegg kan vi nevne at vår læringsplattform, Moodle, gir elevene tilgang til bruk av noen Microsoft Office-programmer, men ikke lærerne. Dette gjør ting litt mer tungvinne enn de hadde behøvd å være. At disse versjonene er “strippet” slik at de til dels er lite anvendelige i en del sammenhenger, gjør jo ikke saken bedre.
Et annet problem er skrivere. Vi har for få, og dermed må elevene hente sine utskrifter i et annet klasserom, og dette forstyrrer da ofte undervisningen der. At skriverne ofte ikke virker, eller at elevene ikke vet hvilket rom utskriften har havnet i, bidrar også til frustrasjon og unødig uro.
•Fleksible arbeidsmåter og fysiske rammer:
Innføringen av digitale medier i skolene skaper nye vilkår for arbeidsmåter og organisering av elevenes læringsarbeid. Manglende pedagogisk strategi og baktanke blir fort en utfordring, samtidig som teknologien gir større muligheter for variasjon og fleksibel planlegging. Mange lærere klager over for lite tid til endring og omstilling. Her må skoleledelsen skape drivkraft og tilrettelegge for endrings- og utviklingsarbeid med bruk av digitale medier og teknologier.
Egne erfaringer: Det har vært og er fortsatt opp til hver enkelt lærer og hvert enkelt klasseteam å gjøre seg nytte av de mulighetene som ligger der. Vi mangler i stor grad en felles strategi på dette feltet, men skal det kunne gjennomføres, må kompetansen heves betraktelig hos mange lærere. Dette krever i sin tur en egen strategi.
•Digitale læringsressurser:
Savn av gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter, er noe mange lærere savner. Teknologiutviklingen gir nå mulighet til at man selv kan bli innholdsprodusenter istedenfor innholdskonsumenter, noe som mange skolemiljøer ikke har tatt inn over seg. Dette gjøres ved for eksempel gjennom blogger og wiki .
Egne erfaringer: Gode ressurser tilpasset fag og aktiviteter har vi blant annet gjennom de forskjellige lærerverkene/ forlagene som har ulike nettsteder. Disse ressursene er som regel veldig bra. Elevene våre har jobbet med en del ulike nettressurser, som vi har lenket til i læringsplattformen vår. Elevene som innholdsprodusenter har vi jobbet litt med gjennom Photostory og presentasjoner. Her burde vi ha gjort noe mer, men som Erstad sier så er det mange skolemiljøer som ikke har tatt denne nye teknologien inn over seg.
•Utviklingsorientert skolekultur:
Begrepet skolekultur innbefatter arbeidsmåter og organisering, hverdagsrutiner og opplevelse av arbeidsplassen. Å være utviklingsorientert betyr at skolene har et kollektivt samarbeid mot felles mål og at utvikling aldri avsluttes. Kompetanseutvikling, strategiarbeid, delingskultur og åpen kommunikasjon, er ulike støttestrukturer for å bygge opp under skoleutviklingen. Det er også viktig hvordan teknologien integreres i skolestrukturen, evt. hvordan skolestrukturen tilpasses nye situasjoner med bruk av digitale medier.
Egne erfaringer: Vi mener å kunne hevde at kulturen ved vår skole oppleves som bra, men at dagene er hektiske. Trivselsfaktoren er høy både blant elever og ansatte. De ulike støttestrukturene for å bygge oppunder skoleutviklingen er erfaringsmessig litt ulikt ivaretatt på vår skole. Skolen vår mangler litt langsiktig planarbeid, og opplevelsen av samarbeid mot felles mål er nok dessverre litt fraværende.
•Vurderingssystemet:
Gjennom en fortsatt summativ vurderingsform av elevenes læring, er det vanskelig å få til noen endring. Flere skoler har utforsket andre vurderingsformer som digitale mapper.
Egne erfaringer: Vi jobber stadig med å bli bedre og mer bevisste på “underveisvurdering” til elevene. Igjen er det det å ha tid til hver enkelt elev som oppleves som vanskelig. Digitale mapper er ikke innført som vurderingsform hos oss foreløpig.
•Integrert pedagogisk bruk:
Hvordan skoler makter å integrere medier i det pedagogiske arbeidet og hvordan læringspraksisen endres gjennom dette er viktig i et skoleutviklingsperspektiv. Det er her viktig med støtte gjennom lærersamarbeid og teamorientering.
Egne erfaringer: Som et eksempel kan vi nevne at vi gjennom Moodle, som er vår LMS, har tilgang til TV2 skole. Den blir hovedsaklig brukt på mellomtrinnet. Dette er en fin måte å få elevene mer samfunnsengasjerte på. Oppgavene til TV2 skole er også fine som samarbeidsoppgaver både gjennom bruk av digitale tavler (som da bare småskoletrinnet ved vår skole har..) og som fellesoppgaver med bruk av pc og projektor.
•Eksternt samarbeid:
Skoler kobles til lokalmiljøet og sees på som en del av hele lokalmiljøets utvikling. Dette er spesielt viktig for små skoler i distriktene. I tillegg gir teknologien muligheter for nye samarbeidsformer både nasjonalt og internasjonalt.
Egne erfaringer: På vår skole, som er en “distriktsskole” i en turistkommune, har vi lite samarbeid med resten av lokalmiljøet. Orientering mot nasjonalt og internasjonalt samarbeid blir også i liten grad utnyttet.
Motforestillinger/mangler ved modellen:
Denne modellen ser ut til å dekke alle aspekter ved denne type skoleutvikling. Vi kan ikke se at det er mangler ved den, og vi har følgelig ingen motforestillinger.
__________________________________________________
Kilder:
Erstad, Ola (2011): "Digitalt kompetente skoler" i Erstad og Hauge(red): «Skoleutvikling og digitale medier - kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring», Gyldendal Akademisk, Oslo.
