Digital kompetanse

Er læreren flaskehalsen?

Med LK06 kom det nye krav til lærerne. Fem grunnleggende ferdigheter skal implementeres i alle fag. Disse fem er

• lese
• skrive
• regne
• uttrykke seg muntlig
• bruk av digitale verktøy (LK06)

Er læreren flaskehalsen i forhold til at elevene skal få den digitale kompetansen styringsdokumentene krever? Dette er spørsmålet jeg skal ta tak i i dette innlegget. Jeg skal se på det i lys av rapporten til Søby “Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen", ITU Monitor 2009 og 2010 og Ola Erstad (2005) sine definisjoner av begrepet digital kompetanse.

I artikkelen  fra 2009 “Læreren er flaskehalsen- Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter” publisert for  NRK, skriver Hasselgård og Høyer om hvordan ITU Monitor viser at lærerne svikter. De refererer til Vibeke Kløvstad, som er prosjektleder for ITU Monitor der “hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning.”
ITU Monitor viser at den digitale kompetansen har “ulik utvikling i bruk av IKT for elevene … skillet mellom grunnskolen og den videregående skolen ser ut til å øke” (ITU Montitor 2009 s.5) Spørsmålet her er da er dette lærerens sin skyld?



Hva legges så i begrepet digital kompetanse?

Morten Søby definerer begrepet slik: “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.”

Faktorene for digital kompetanse i skolen illustrerer Morten Søby med “Det digitale kompetansehjulet”.  Alle faktorene må være på plass, skal hjulet rulle og den digitale kompetansen er i utvikling og har (forhåpentligvis ønsket) framdrift.



Ola Erstad (2005) har en overordnet definisjon av begrepet:  “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn.” (s. 101) Han definerer videre de ulike komponentene, som elevene vurderes i forhold til, og som inngår i begrepet digital kompetanse, som han viser i en slik tabell:

Grunnleggende ferdigheter	Kunne åpne programvare, sortere og lagre informasjon på datamaskinen, g andre enkle ferdigheter i bruk av datamaskiner og programvare.
Laste ned/opp	Kunne laste ned/opp ulike informasjonstyper fra/til internett.
Søke	Vite om og hvordan man skal få tilgang til informasjon
Navigere	Kunne orientere seg i digitale nettverk, dataspill o.l, dvs. læringsstrategier for bruk av internett.
Klassifisere	Kunne organisere informasjonen i forhold til en klassifikasjon, sjanger eller liknende.
Integrere	Kunne sammenlikne og sammenstille ulike typer informasjon i forhold til sammensatte tekster (mulitmodalitet).
Evaluere	Kunne sjekke og vurdere om man har kommet dit en ønsket gjennom internettsøk. Kunne vurdere kvaliteten, relevansen, objektiviteten og nytten av den informasjonen man har funnet (kildekritikk).
Kommunisere	Kunne kommunisere informasjon og uttrykke seg gjennom ulike medier.
Samarbeide	Kunne inngå i nettbaserte, lærende relasjoner med andre, og kunne utnytte den digitale teknologien til samarbeid og deltakelse i nettverk.
Skape/kreere	Kunne produsere og sammenstille ulike former for informasjon som sammensatte tekster, lage hjenne sider m.m. Kunne utvikle noe nytt gjennom bruk av spesielle verktøy og prgramvare. Remiksing.

Erstad sier at disse komponentene er viktige i dag, men de kan endre seg over tid og nye kan legges til.

Sett i lys av Monitor, Søby og Erstad sine definisjoner av begrepet digital kompetanse så mener jeg at det blir litt for enkelt å si at det er læreren alene som er flaskehalsen i utviklingen av den digitale kompetansen. Ved å se på “Det digitale kompetansehjulet” er det langt flere faktorer som spiller inn.



__________________________________________________________

Litteratur:
Erstad, Ola (2005) “Digital kompetanse i skolen - en innføring”, 2. utgave 2010, Oslo: Universitetsforlaget.

Hasselgård, Maria & Høyer, Kristina, 2009. Læreren er flaskehalsen - Elevene har fått it-utstyr i verdensklasse. Det er lærerne som svikter. Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536

Kløvstad, Vibeke (prosjektleder). ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand. Hentet  fra http://www.itu.no/ITU+Monitor+2009+-+Skolens+digitale+tilstand.9UFRDG0f.ips


Søby, Morten (prosjektleder) 2005. Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. Hentet fra http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf

UFD (2006) Kunnskapsløftet: Fag og læreplaner for kunnskapsløftet. Undervisnings- og Forskningsdepartementet. Hentet fra http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/

Netvibes

Øvingsoppgava til den andre leksjonen i informasjonskompetanse er at man oppretter en Netvibes-konto. Netvibes er gratis og man oppretter en konto ved at man registrerer seg med e-postadressa si. Man kan ha en privat "vib" og en åpen, noe som betyr at man kan dele RSS-strømmene med andre. Da har man altså laget et åpent informasjonsnav. 
Jeg har laget et privat og et åpent informasjonsnav. I mitt private nav har jeg lagt inn diverse RSS-strømmer, på sider som jeg daglig eller nesten daglig følger med på.

RSS står for Really Simple Syndication (Richardson 2010:71), "litt enkelt forklart kan man si at denne teknologien gjør at nettstedet kommer til deg, i stedet for at du går til nettsiden" (Harboe 2007:168)

Ved å se etter blant annet disse RSS-ikonene, så kan man se om den internettsiden man er inne på har RSS-feed. Da kan man legge denne siden til sitt informasjonsnav.

Her er et lite skjermkutt av min private "vibe":

Jeg ser store bruksmuligheter her, blant annet kan det være  veldig tidsbesparende. Her kan jeg da lett sjekke ut om det har skjedd noe nytt, eller om det er noe nytt som har blitt publisert.


____________________________________________
Harboe, L. (2007) Norskboka.no. Digitale verktøy i norskfaget. Oslo, Universitetsforlaget
Richardson, W. (2010) Blogs, Wikis, Podcasts, and Other Powerful Web Tools for Classrooms. Third Edition. California, Corwin Press

Informasjonskompetanse og forskning

Definisjon av informasjonskompetansebegrepet
Begrepet informasjonskompetanse  defineres i Store Norske Leksikon som  "... en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende i stand til lå lokalisere, vurdere og effektivt anvende denne informasjonen". (SNL)
Bibliotekene gir ofte opplæring i begrepet. Universitetsbibliotekar Birgitte Kleivset sier blant annet at man må se sammenhengen med det engelske begrepet "Information literacy". Man må finne, vurdere og bruke informasjon, det er ikke nok å kunne lese og skrive.

Hva sier forskningen om informasjonskompetanse?
Forskningen på informasjonskompetanse viser ulike oppfatninger av hva elevene kan klare. Her kommer en liten smakebit på hva noen forskjellige professorer mener om begrepet.
Tord Høivik hevder i artikkelen "Fire veier til kvalitet. Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole" at kvalitetssikring er en oppgave for voksne fagfolk, og ikke for studenter og elever. Han sier videre at det "skoler opplever i dag er at elever som skal skrive oppgaver, ukritisk gjengir det første og beste de finner på internett."

Tidligere professor Carol Kuhlthau, ved Rutger University, sier i sin bok, "Guided Inquiry", at det er sentralt å utvikle elevenes kompetanse i å lære i informasjonsrike miljø, og i det å finne mening fra et mangfold av kilder.

Sugata Mitra, professor ved Newcastle University hevder i sitt forskningsprosjekt "Hole in the wall" at man kan lære mye, bare ved at man får tilgang til ressursene, uten input fra lærere eller andre.

Olof Sundin, professor ved Universitetet i Gøteborg, konkluderer med at et mer bevisst forhold til ulike typer digitale kilder bør inn i undervisningen på et tidlig stadium.

Mine erfaringer
Gjennom mine erfaringer som lærer støtter jeg opp om disse forskningsresultatene. Jeg ser selv nesten daglig at elevene mine i 7. klasse gjengir ukritisk det første og beste de finner på Internett. Jeg mener Høivik har mye rett i det han også sier at man bør legge mer vekt på læringsarenaer der man har samlet inn tekster og organisert og tilrettelagt for pedagogisk bruk.
På den andre siden kan man jo ikke komme utenom at elevene selv må få opplæring i hvordan de selv skal/kan finne informasjon. Elevene må få prøve seg på egenhånd, og lære av eventuelle feil de gjør.
Jeg mener at det er viktig med god kildekritiskkunnskap fra lærerens side. Det er også viktig at kildekritikken kommer inn i grunnskolen så tidlig som mulig, jamfør Sundin, slik at gode vaner starter tidlig. Erfaringen min tilsier at det er mye vanskeligere å "avlære" elevene, enn det er å lære dem noe nytt.

"programvare/ressurser for læringsarbeid" basert på pedagogiske hovedretninger

Jeg skal her se på tre nettbaserte ressurser som jeg skal plassere inn i "Koschmann-tabellen" og i "Hutchings kube". "Koschmann-tabellen" er en tabell som viser utviklingen innen programvare for læringsarbeid, som viser de ulike "paradigmeskiftene" i ulike typologier av programvare.

 "Hutchings kube" er en modell som viser oss hvor vi kan plassere ulik programvare. Dette ut fra kontroll, aktivitet og kreative utfordringer.














To av ressursene er satt: Lykkehjulet og Xtranormal. Jeg har selv valgt The Sims.

Lykkehjulet er en del av Multi sine matematikksider, der jeg i denne oppgaven har testet ut sansynlighetsberegning for 6. klasse. Her er det tre nivåer/vanskegrader. Etter "Koschmann-tabellen" vil jeg plassere denne nettbaserte ressursen i CAI.  Her svarer man på oppgavene og får positiv eller negativ tilbakemelding ut fra om man har svart rett eller galt.
I  "Hutchings kube" vil jeg plassere denne nederst mot venstre fordi deltagelsen og kreativiteten er minimal.


Xtranormal er en ressurs som kan gi elevene muligheter til å uttrykke seg på engelsk, gjennom at de kan lage små animasjonsfilmer.
Her vil jeg plassere i Logo as Latin fordi brukerene lærer gjennom oppdagelser, man kan konstruere sin egen kunnskap. Jeg kan også muligens plassere Xtranormal  i CSCL, fordi dette er en ressurs som støtter opp om sammensatte tekster og mulighet for samarbeid .


I  "Hutchings kube" vil jeg plassere Xtranormal høyt mot høyre, fordi elevene er kreative og aktive. Her har man også kontroll over sluttproduktet ved at man kan redigere underveis.








The Sims er et simulasjonsspill om dagliglivet til en eller flere virituelle personer også kalt simmere. 




Spillet har ikke noe endelig mål og spillerne står fritt til å velge hva man vil fokusere på. Spillet er fokusert på virkeligheten, man må bygge og innrede boliger og ikke mist sørge for at det er "liv" i simmerene gjennom at man må oppfylle visse behov. Jeg vil si at i "Koschmann-tabellen" så hører dette spillet til i Logo as Latin/Tenkeverktøy. Dette fordi det man må konstruere sin egen kunnskap basert på egne oppdagelser og kreativitet. 
I  "Hutchings kube" vil jeg plassere The Sims høyt oppe mot høyre fordi spillerne er aktive og kreative. 

Bridge Construction

Har prøvd meg som brobygger!
 Dette var jammen vanskelig... Etter mye træl, tror jeg at jeg skjønte poenget. Jeg forankret broen i trekanter. Kom meg etter lang træling med den første brua gjennom hele demoversjonen!
Her er et bilde av nivå 3-broen min.

En liten filmsnutt av nivå 3-broen ligger her . Denne broen kostet 6911 og er laget av jern.
Når det gjelder suksesskriteriene for å lykkes med dataspill i skolen i henhold til FV7, vil jeg si at dette spillet fungerte som en læringsaktivitet i seg selv. Jeg lærte her litt om brokonstruksjon, noe som må være læringsformålet med dette spillet.

Google nettsted

Gruppa vår har laget et Google nettsted i forbindelse med mappeoppgave M2. Mappeoppgaven vår handler om  IL Trysilgutten 150 år. Vi har her sett litt på noen historiske personer som har utmerket seg i Trysil-sammenheng opp gjennom tidene.

Har tatt et skjermbilde som viser litt av "siten" .

Lenken til "siten" vår finner du her.

Geotagging

Har tatt med mobilen ut på ski!
Noen av bildene er fra Ole G. veien, som bildene under. Mye fin natur med blant annet noen harespor.

Har også fartet litt rundt i Trysil og tatt noen bilder. Har blant annet vært på kafé i Skjæråsen, barndomshjemmet til Einar Skjæråsen. Her er et bilde fra stabburet.

Bildene har jeg redigert i Picasa, så lastet jeg dem opp til nettalbumet mitt, der jeg publiserte det åpent. Deretter la jeg til "geotagginga".
Vil du se hvor disse fantastiske stedene er, klikker du her.